4. departement

4. departement var i perioden 1814–1818 en av enhetene i den norske sentraladministrasjonen.

2. mars 1814 kunngjorde prins Christian Frederik at det skulle oppnevnes et regjeringsråd og et sentralt embetsverk. Dette skulle organiseres i fem departementer etter forbilde av det som i Danmark het kollegier. De fem departementene blei betegna ved tall, og 4. departement fikk ansvar for handels- og tollsaker.

I og med Grunnloven av 17. mai 1814 endra regjeringsrådet betegnelse til statsrådet.

30. november samme år (ved etableringa av unionen med Sverige) blei departementsordninga endra. Det skulle da være seks departement. Handel og toll blei plassert sammen med finans i 5. departement. 4. departement blei ansvarlig for innenrikssaker som land- og bergvesen, skogbruk, fiskerier, kanaler, havner, kameralvesen (statens forretningsdrift) og distriktenes økonomi.

Etter vedtak 17. november 1818 blei det ytterligere endringer i departementene fra 1. januar 1819. Vi fikk da departementsnavn av dagens type, altså etter saksfeltet.

• Niels Aall, 2. mars – andre ordning

• Jonas Collett, 11. november 1814 – april 1816
• Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg, april – august 1816
• Christian Krohg, august – september 1816
• Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg, oktober 1816 – mai 1817
• Jonas Collett, mai 1817 – tredje ordning

• Håndbok for Riksarkivet (redigert av Knut Johannessen, Ole Kolsrud og Dag Mangset), ad Notam Gyldendal, Oslo 1992, side 86–88.
• Det norske statsråd 1814–1945, Statsministerens kontor 1996, side 19 ff.

• v
• d
• r

Departementene i Norge 1814–1818

1. departement · 2. departement · 3. departement · 4. departement · 5. departement · 6. departement