Aleksej Slapovskij : Biografi, Utvalgt bibliografi, Referanser, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Aleksej Slapovskij

Aleksej Slapovskij

Født		29. juli 1957 Tsjkalovskoje
Død		8. jan. 2023 (65 år) Moskva
Beskjeftigelse		Journalist, skribent, dramatiker,^[1] manusforfatter,^[1] prosaforfatter
Nasjonalitet		Sovjetunionen Russland^[2]
Gravlagt		Trojekurovskoje gravlund
Språk		Russisk^[3]^[4]^[5]
Nettsted		https://slapovsky.ru
Aleksej Slapovskij på Commons

Aleksej Ivanovitsj Slapovskij (russisk: Алексей Иванович Слаповский, født 29. juli 1957 i Tsjkalovskoje i Saratov oblast i RSFSR i Sovjetunionen, død 8. januar 2023 i Moskva^[6]) var en russisk forfatter, dramaturg og manusforfatter.

Biografi

Bakgrunn og karriere

Slapovskij studerte filologi ved Universitetet i Saratov. Etter endt utdanning jobbet han både som lærer, lastebilsjåfør og journalist og redaktør. Forfatterkarrieren begynte med skuespill på midten av 1980-tallet.

Fra 1990-tallet publiserte han også romaner. Han publiserte i en rekke tidskrifter; Druzjba Narodov, Novij Mir, Zjamja, Oktjabr, Zvezda, Ural og Volga. Fra 1990 til 1995 var han redaktør og leder for den litterære avdeling til tidsskriftet Volga.

I 2001 flyttet han til Moskva hvor han skrev manus for TV-serier og filmer.

Han mottok både russiske og europeiske priser for sine skuespill og romaner, blant annet førstepremie i European Drama Award for stykket «Den lille kirsebærhagen» (Вишневый садик) i 1994.^{[trenger referanse]}

Forfatterskap

Slapovskijs tekster er tett knyttet til hverdagen i det moderne Russland. Med humor og innsikt beskriver han livet til vanlige russere på en måte som har fått litteraturkritikerne til å erklære at bøkene burde brukes som lærebøker i nyere russisk historie for russiske statsledere.^[7]

Slapovskij utnyttet motsetningene Russland består av. Romanen De er overalt (Они, 2005) er et eksempel.^{[trenger referanse]} Livene til en fattig guttunge og en velstående middelaldrende arkitekt vikles inn i hverandre etter et ulykksalig møte på en markedsplass, selve symbolet på det postsovjetiske Russland. Idet handlingen utfolder seg blir det klart at verken loven eller lovens lange arm har noe fasitsvar på hvordan konflikten mellom de to skal løses. Dermed demonstrerte Slapovskij også hvordan samfunnets normer endres.^{[trenger referanse]}

Død

Aleksej Slapovskij ble i begynnelsen av desember 2022 rammet av lungebetennelse, frisknet til, men snart følte han seg dårlig igjen og ble innlagt på sykehus. Han døde på sykehuset den 8. januar 2023, av konsekvensene av covid-19.^[8]^[9]

Utvalgt bibliografi

Den første annen gjenkomst (Первое второе пришествие, 1994, roman)
Pengenes dag (День денег, 2000, roman)
Livskvalitet (Качество жизни, 2004, roman)
Vi (Мы, 2005, roman)
De er overalt (Они, 2005, roman)
Korstog mot Kreml (Поход на Кремль, 2010, roman)

Referanser

^ ^a ^b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0214888, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 15. januar 2014, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb131820675; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 131820675.
^ (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 123281997, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/
^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0214888, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
^ «Alexei Slapovsky was crippled by the death of Sergei Puskepalis». Russia Posts English (engelsk). 9. januar 2023. Besøkt 9. januar 2023.
^ http://magazines.russ.ru/km/2005/1/bala36.html
^ Умер писатель Алексей Слаповский, ему было 65 лет
^ «Умер писатель Алексей Слаповский». Meduza.