Benjamin Wegners solur

For Gustav Vigelands solur i Frognerparken, se Soluret (Vigeland)

Benjamin Wegners solur er et solur fra ca. 1837 i Frognerparken som står rett foran Frogner Hovedgårds herregårdsbygninger, som idag huser Bymuseet. Det er et av de eldste kulturminnene i Frognerparken. Wegners solur er et av to solur i Frognerparken, ved siden av Gustav Vigelands solur fra ca. 1930.

Soluret ble satt opp av industrimagnaten Benjamin Wegner, direktøren for Blaafarveværket, etter at han overtok Frogner Hovedgård i 1836. Wegner åpnet gårdstunet og fikk bygget en rommelig oppkjørsel med oval rundkjøring og soluret midt på plenen, slik det fremstår i dag. Rett ved siden av fikk han også bygget «Kudskeboligen»; på Wegners tid bodde Torger kusk der.^[1]

Soluret er konstruert som en åpen globus, der meridianene på solfylte dager vil kaste skygge mot globusens indre og treffe ekvatorlinjens innside, og dermed vise klokkeslettet, det vil si den astronomiske soltiden. Odd Gunnar Skagestad skrev i 2020 at det nesten 200 år gamle soluret er sterkt forsømt og etterlyste engasjement for å ta vare på det.^[2]

Soluret står 150 meter fra Henriette Wegners paviljong, som minner om brylluppet mellom Benjamin og Henriette Wegner i Hamburg i 1824. Paviljongen ble flyttet til Frognerparken fra Blaafarveværket i 1837.

Referanser

^ Magnussen, Kjeld (1967). Gaarden Store Frogner. Oslo Bymuseum. s. 46.
^ Odd Gunnar Skagestad (20. april 2020). «Om polhøyder, soluret foran Bymuseet og kultokratiets svikt». Minerva.