Bredfotsaksedyr

Bredfotsaksedyr
vanlig saksedyr Forficula auricularia
Nomenklatur
Forficulidae Stephens, 1829
Populærnavn
bredfotsaksedyr^[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Saksedyr
Økologi
Antall arter:		ca. 470 i verden 62 i Europa to i Norge
Habitat:		på jordoverflaten
Utbredelse:		hele verden I Norge nord til Nord-Trøndelag
Inndelt i
Anechurinae Allodahlinae Forficulinae

Bredfotsaksedyr (Forficulidae) er en familie med insekter innen ordenen saksedyr. Det finnes to arter i Norge. De lever vanligvis noe bortgjemt, i sprekker, blomster, under stener og bark.

Navnet kommer av «tangen» eller «saksen» på bakkroppen, samt at andre fotledd er bredt og hjerteformet utvidet.

Utseende

Artene i familien bredfotsaksedyr er middels store, vanligvis mellom 10-15 millimeter, men enkelte arter er større. Saksedyr kjennes lett på «tangen» (saksen) på bakkroppen. Selv om denne tangen kan være skremmende, er saksedyr helt ufarlige for mennesker. Tangen på bakkroppen varierer i utseende og størrelse både mellom de enkelte artene og innen hver art.^[2]

Andre fotledd er bredt, flatt og utvidet til en hjerteformet form. Dette skiller bredfotsaksedyr fra dvergsaksedyr, som har all fotleddene like tykke. Antennene har mellom 12-15 ledd. Det fjerde leddet er like langt eller litt kortere, enn det tredje leddet. Hos de fleste finnes dekkvinger, slik som hos det vanlige saksedyret, som har membrane, flygedyktige vinger under de små dekkvingene. Disse er på et meget sinnrikt vis foldet sammen for å få plass. Men enkelte arter som skogsaksedyr mangler dekkvinger. Dette er et godt kjennetegn for å skille voksne individ av de to norske artene bredfotsaksedyr^[2].

Nymfer av bredfotsaksedyr kan noen ganger forveksles med dvergsaksedyr, men nymfer mangler vinger. De kan også forveksles med biller som enkelte arter kortvinger (Staphylinidae), men billene mangler tangen på bakkroppen^[2].

Levevis

Saksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde, men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. Bredfotsaksedyr er nattaktive. Før det lysner om morgenen leter de opp et fint sted å oppholde seg^[2].

Saksedyr har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene. Eggleggingen og utvikling skjer på våren og forsommeren. De voksne (imago) finnes derfor godt utpå høsten. Yngelpleie er vanlig. Hunnen passer egg som og nymfer i noen uker.

Systematisk inndeling / europeiske arter

Systematikken følger Fauna Europaea.^[3]

Treliste

Insekter (Insecta)
- Vingede insekter (Pterygota)
  - Neoptera («nyvinger»)
    - Ordenen saksedyr (Dermaptera)
      - Underordenen Forficulina
        Overfamilien Forficuloidea
        Familien Bredfotsaksedyr – (Forficulidae)
        underfamilien Anechurinae
        Anechura bipunctata (Fabricius 1781)
        
        Anechura lewisi (Burr 1904)
        
        Apterygida media (Hagenbach 1822)
        
        Chelidura acanthopygia (Gene 1832) – finnes ikke i Norge
        
        Chelidura apfelbecki Werner 1907
        
        Chelidura aptera (Megerle 1825)
        
        Chelidura bolivari Dubrony 1878
        
        Chelidura caprai (Taglianti 1993)
        
        Chelidura chelmosensis (Maran 1965)
        
        Chelidura euxina (Semenov 1907)
        
        skogsaksedyr – Chelidura guentheri (Galvagni 1994) – finnes i Norge
        
        Chelidura mutica Krauss 1886
        
        Chelidura poggii (Capra 1982)
        
        Chelidura pyrenaica (Bonelli 1832)
        
        Chelidura specifica Steinmann 1989
        
        Chelidura thaleri (Harz 1980)
        
        Chelidura transsilvanica (Ebner 1932)
        
        underfamilien Allodahlinae
        Eulithinus analis (Rambur 1838)
        
        Eulithinus montanus (Steinmann 1981)
        
        underfamilien Forficulinae
        Forficula abrutiana Borelli 1916
        
        Forficula aetolica Brunner 1882
        
        Forficula apennina Costa 1881
        
        vanlig saksedyr Forficula auricularia Linnaeus 1758 – finnes i Norge
        
        Forficula decipiens Gene 1832
        
        Forficula iberica Steinmann 1981
        
        Forficula laeviforceps Chopard 1938
        
        Forficula lesnei Finot 1887
        
        Forficula lucasi Dohrn 1865
        
        Forficula lurida Fischer 1853
        
        Forficula riffensis Burr 1909
        
        Forficula ruficollis Fabricius 1798
        
        Forficula scudderi Bormans 1880
        
        Forficula silana Costa 1881
        
        Forficula smyrnensis Serville 1839
        
        Forficula tomis (Kolenati 1846)
        
        Guanchia bandamaensis Martin 1978
        
        Guanchia brevitarsis (Chopard 1942)
        
        Guanchia brignolii (Taglianti 1974)
        
        Guanchia cabrerae (Bolivar 1893)
        
        Guanchia canariensis (Burr 1905)
        
        Guanchia circinata (Finot 1893)
        
        Guanchia fernandezi Martin 1978
        
        Guanchia gomerensis Martin 1978
        
        Guanchia guancharia (Heller 1907)
        
        Guanchia hincksi (Burr 1947)
        
        Guanchia kaznakovi (Semenov 1903)
        
        Guanchia obtusangula (Krauss 1904)
        
        Guanchia palmensis Báez 1986
        
        Guanchia pubescens (Gene 1837)
        
        Guanchia schmitzi (Borelli 1906)
        
        Guanchia storai Chopard 1942
        
        Guanchia tenerifensis Martin 1978
        
        Guanchia transversa Brindle 1968
        
        Guanchia uxoris (Heller 1907)
        
        Perirrhytus edentulus (Wollaston 1858)
        
        Perirrhytus lundbladi Hincks 1938
        
        Perirrhytus madeirensis (Borelli 1908)
        
        Perirrhytus pseudomadeirensis Lange 1991
        
        Pseudochelidura minor Steinmann 1979
        
        Pseudochelidura montuosa Steinmann 1981
        
        Pseudochelidura orsinii (Gene 1833)
        
        Pseudochelidura sinuata (Lafresnaye 1828)

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 24. november 2020. Besøkt 24. november 2020.
^ ^a ^b ^c ^d Hansen, L.O. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter. - besøkt 18.mars 2012
^ Forficulidae - Fauna Europaea besøkt 18.mars 2012

Litteratur

Fjellberg, Arne. 1970. Contribution to the Knowledge of Norwegian Orthoptera. Norsk Entomologisk Tidsskrift 17, 107-108.
Galvagni A. 1994. Chelidurella guentheri specie nuova dell’Europa centrale e della Norvegia Sud-orientale (Insecta Dermaptera Forficulidae). Atti Accad. Rov. Agiati, Cl. Sci. Mat. Fis. Natur. Ser. VII, Vol. III, B, 243(1993): 347-370
Hansen, Lars Ove. Naturhistorisk museum (UiO) og Museumsprosjektet. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter.
Holst, K.T. 1970. Kakerlakker, Græshopper og Ørentviste. Danmarks Fauna 79, 1-221. G.E.C. Gads forlag, København.
Knaben, N. 1943. Oversikt over Norges Orthoptera. Bergens Museums Årbok 1943, Naturvitenskapelig rekke nr. 2, 1-43.
Lock, Koen. 2007. Distribution of the Belgian earwings (Dermaptera). Bulletin S.R.B.K./K.B.V.E., 143 (2007):25-29
Aagaard, K. 1972. Nye funn av saksedyr (Dermaptera) i Norge. Norsk Entomologisk Tidsskrift 19 (1), 110-111.

Eksterne lenker

(en) bredfotsaksedyr – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) bredfotsaksedyr i Encyclopedia of Life
(en) bredfotsaksedyr i Global Biodiversity Information Facility
(no) bredfotsaksedyr hos Artsdatabanken
(sv) bredfotsaksedyr hos Dyntaxa
(en) bredfotsaksedyr hos Fauna Europaea
(en) bredfotsaksedyr hos Fossilworks
(en) bredfotsaksedyr hos ITIS
(en) bredfotsaksedyr hos NCBI
(en) Kategori:Forficulidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Forficulidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norske Rettvinger Et norskspråklig nettsted om Gresshopper, Vandrende pinner, Kakerlakker og Saksedyr.
Bildegalleri over nordamerikanske arter
Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, http://www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
Norsk entomologisk forening – Norsk entomologisk forening, En forening for og om Insekter.