Bygdemål
Bygdemål (opprinnelig kalt landsmål av Ivar Aasen, men begrepet ble fra 1929 til en henvisning til nynorsk som skriftspråk[1]) er tradisjonelt sett dialekter som snakkes utenfor byene, i den grad disse skiller seg fra talemålene som snakkes der. Motsatsen er bymål.[2]
Bygdemålene er gjerne løsere knyttet til standardmålene og såkalt dannet dagligtale. De skiller seg også i større grad fra standard bokmål og nynorsk, gjennom bredere lydlig variasjon, enn bymål gjør i det samme området.
Eksempler på bygdemål
- Hallingmål
- Opplandsk
- Jærsk
- Ringeriksmål
- Saltendialekt
Referanser
