Christian Winther

Christian Winther
FødtRasmus Villads Christian Ferdinand Winther
29. juli 1796[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sjælland
Død30. des. 1876[1][5][4][6]Rediger på Wikidata (80 år)
Paris
BeskjeftigelseLyriker, skribent, prosaforfatter, oversetter Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
EktefelleJulie Constance Werliin
NasjonalitetDanmark[7]
GravlagtHolmens kirkegård
Signatur
Christian Winthers signatur

Christian Winther på Commons

Rasmus Villads Christian Ferdinand Winther (født den 29. juli 1796 i Fensmark ved Næstved, død 30. desember 1876 i Paris[8]) ble født på Fensmark Præstegård i Sydsjælland. Han skrev sine første dikt mens han studerte teologi, men den egentlige dikterdebuten fikk han i 1828 med diktsamlingen «Digte». Utgivelsen av «Digte, gamle og nye» et par år senere, plasserte ham blant de beste danske naturlyrikerne.

Winter skrev diktene som Edvard Grieg benyttet i Fire romanser, opus 10.

Liv og virke

Christian Winthers far, som var prest, døde allerede i 1808. Hans mor giftet seg på nytt i 1811 med Rasmus Møller, som senere ble biskop, og dikteren Poul Martin Møllers far.

Christian Winther var språklig og musikalsk begavet, og spilte fiolin. Han ble teologisk kandidat i 1824, men fikk aldri bruk av sin utdannelse, som egentlig var innrettet mot den lutherske prestetjeneste. Han arbeidet kortere tider som lærer, ville også prøve seg som skuespiller.

I 1841 arbeidet han som dansklærer for prinsesse Mariane, kronprins Fredriks (den senerese kong Fredrik den syvendes) forlovede. Sin egen hustru, Julie Constance Lytthans, traffe han mens hun var gift med en annen. I 1843 skilte hun seg fra ham, men det var ikke før i 1848 at giftet seg med Winther, som da var blitt over 50 år gammel.

Christian Winther tilhørte senromantikerne og er blitt kalt «naturens og kjærlighetens sanger». I Digte (1828) ingikk ti Træsnit, bondeidyller på vers. Til Een (1843) er kjærlighetsdikt til hustruen, Hjortens flugt (1855) er en versroman med innslag av folklore og lagt til Erik av Pommerns tid.

Hans senere diktsamlinger utkom i 1842, 1848, 1850, 1853, 1865 og 1872. I 1851 mottok han, etter å ha det meste av sitt liv slitt med tung gjeld, en statspensjon som dikter, og for det meste kvarte århundret residerte han hovedsakelig i Paris.

Winther avbøyde flere ganger fra å motta Ridderkorset da han ble tilbudt det, men mottok en professorstittel da han skulle til Strelitz. Ett av hans dikt inspirerte svenske Bo Setterlind til Så går jag nu till vila trygg (nummer 749 i Verbums psalmbokstillägg).

Kulturkanonen

«Rosa unica» er tatt opp i den danske kulturkanonens lyrikkantologi.[9]

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Christian_Winther[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id winther-christian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Winther,_Christian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6w95b75, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 16. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Christian Winther» (dansk). Kalliope. Besøkt 29. oktober 2015. 
  9. ^ «Kulturkanonen, Litteratur, Lyrikantologi» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 132–133. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
  • v
  • d
  • r
Bakgrunn
Skulpturer og malerier
Tidsskrifter, aviser og litteratur
Musikk og teater
Arkitektur
Thorvaldsens Museum · Københavns Domhus · Vor Frue kirke  · Borgerhusene i Kronprinsessegade  · Christiansborg slottskirke  · Metropolitanskolen  · Casinoteatret  ·
Persongalleri
Skulptur
Herman Wilhelm Bissen  · Christen Christensen  · H.E. Freund  · Jens Adolf Jerichau  · Bertel Thorvaldsen  ·
Maleri
Litteratur,
tidsskrifter
og aviser
Musikk og teater
Arkitektur
Vitenskapsmenn
Meséner
og næringsliv
Institusjoner
Salonger
Regenter
Christian VII 1766–1808 · Frederik VI 1808–39 · Christian VIII (Christian Frederik) 1839–48  · Frederik VII 1848–63
Øvrige artikler
Periodens avslutning
  • v
  • d
  • r
Arkitektur
Billedkunst
Design og kunsthåndverk
Film
Du skal ære din hustru (Carl Th. Dreyer· Vredens dag (Carl Th. Dreyer· Ditte Menneskebarn (Bjarne Henning-Jensen· Soldaten og Jenny (Johan Jacobsen· Sult (Henning Carlsen· Bennys badekar (Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller· Matador (Erik Balling· Kunnskapens tre (Nils Malmros· Babettes gjestebud (Gabriel Axel· Pelle Erobreren (Bille August· Festen (Thomas Vinterberg· Idiotene (Lars von Trier)
Litteratur
Enkeltverk
Lyrikk-
antologi
Folkevise (Ebbe Skammelsøn) · Folkevise (Germand Gladensvend) · «Sorrig og glæde de vandre til hobe» (Thomas Kingo) · «Den yndigste Rose er funden» (H.A. Brorson) · «Til Siælen» (Johs. Ewald) · «Indvielsen» (Schack von Staffeldt) · «Hakon Jarls Død eller Christendommens Indførsel i Norge» (Adam Oehlenschläger) · «De levendes Land» (N.F.S. Grundtvig) · «Rosa unica» (Christian Winther) · «Paa Sneen» (Emil Aarestrup) · «Jeg hører i Natten den vuggende Lyd» (Holger Drachmann) · «Ekbatana» (Sophus Claussen) · «Aften (Stille, Hjerte, Sol gaar ned)» (Jeppe Aakjær) · «Den danske Sommer» (Thøger Larsen) · «Det er Knud, som er død» (Tom Kristensen) · «Læren om staten» (Jens August Schade) · «det underste land» (Gustaf Munch-Petersen) · «Anubis» (Thorkild Bjørnvig) · «Regnmaaleren» (Ole Sarvig) · «Øjeblik» (Morten Nielsen) · «Sidenius i Esbjerg» (Frank Jæger) · «Myggesang» (Ivan Malinowski) · «Personen på toppen» (Per Højholt) · «Violinbyggernes by» (Henrik Nordbrandt)
Musikk
Kunstmusikk
Holger Danske (F.L.Æ. Kunzen) · Otte morgensange og Syv aftensange (C.E.F. Weyse) · Tre galopper: Telegraph-Galop, «Champagnegaloppen» og Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop (H.C. Lumbye) · «Elverskud» (Niels W. Gade) · Vølvens Spaadom (J.P.E. Hartmann) · «Drot og marsk» (Peter Heise) · Maskarade (Carl Nielsen) · Symfoni nr. 4 Det Uudslukkelige (Carl Nielsen) · Antikrist (Rued Langgaard) · Symfoni nr. 3 (Per Nørgård) · Symfoni-Antifoni (Pelle Gudmundsen-Holmgreen) · Høyskolesanger–Sangantologi: «Den signede dag med fryd vi ser» (C.E.F. Weyse)/(N.F.S. Grundtvig) · «Det var en lørdag aften» folkevise, gjendiktet av Svend Grundtvig · «En yndig og frydefuld sommertid»  · «Vi sletternes sønner» (Carl Nielsen)/(Ludvig Holstein) · «Jens Vejmand» (Carl Nielsen)/(Jeppe Aakjær) · «Det er hvidt herude» (Thomas Laub)/(St.St. Blicher)

«Danmark, nu blunder den lyse nat» – (Oluf Ring)/(Thøger Larsen) · «Danmark, mit Fædreland» (Poul Schierbeck)/(H.C. Andersen) · «Jeg ser de bøgelyse øer» (Thorvald Aagaard)/ (L.C. Nielsen) · «Du gav os de blomster, som lyste imod os» (Otto Mortensen)/ (Helge Rode) · «Septembers himmel er så blå» (Otto Mortensen)/(Alex Garff) ·

«Vi elsker vort land» (P.E. Lange-Müller)/(Shu-bi-dua)/(Holger Drachmann)
Populærmusikk
Et utvalg av 12 sanger (Kai Normann Andersen· Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4 · The Savage Rose (Savage Rose· Værsgo (Kim Larsen· Svantes Viser (Benny Andersen og Povl Dissing)  · Live sådan (Gasolin’)  · Supertanker (Kliché)  · Tidens Tern (C.V. Jørgensen)  · Stjerne til støv (Sebastian)  · Aura (Palle Mikkelborg med Miles Davis)  · Nærmest lykkelig (tv·2)  · Evergreens (sangantologi)  · «Solitudevej» (Sven Gyldmark/Poeten Elga Olga Svendsen)  ·

«Er du dus med himlens fugle» (Sven Gyldmark, Erik Leth og Poul Reichhardt)  · «Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)» (Vidar Sandbeck, Peter Mynte og Raquel Rastenni)  · «To lys på et bord» (Bjarne Hoyer, Ida From og Otto Brandenburg)  · «Dansevise» (Otto Helge Francker, Sejr Volmer-Sørensen, Grethe Ingmann og Jørgen Ingmann)  · «Duerne flyver» (Bent Fabricius-Bjerre, Klaus Rifbjerg og Cæsar)  · «Så længe jeg lever» (John Mogensen)  · «Smuk og dejlig» (Anne Linnet ogShit & Chanel)  · «Under Bøgen» (Peter A.G. Nielsen / Gnags)  · «Danmark» (Shu-bi-dua)  · «Danse i måneskin» (Frans Bak, Per Nielsen, Trine Dyrholm & Moonlighters)  ·

«Kald det kærlighed» (Lars Lilholt / Lars Lilholt Band)  ·
Scenekunst
Jeppe på Bjerget (Ludvig Holberg)  · Aladdin, eller Den forunderlige Lampe (Adam Oehlenschläger)  ·

Sylfiden (August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold)  · Indenfor Murene (Henri Nathansen)  · Ordet (Kaj Munk)  · Anna Sophie Hedvig (Kjeld Abell)  ·

4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel), «Skolekammerater» (Kellerdirk), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth), «Fingernummeret» (Dirch Passer)  · Etudes (Harald Lander og Knudåge Riisager)  · Enetime (Flemming Flindt og Georges Delerue)  · Julemandshæren (Solvognen)  · Sort Sol live, Carlton og Wurst (Sort Sol)  · Majonæse (Jess Ørnsbo)
Barnekanon
Kanonutvalget (arkitektur): Lone Wiggers · Carsten Juel-Christiansen · Malene Hauxner · Lars Juel Thiis · Kent Martinussen (billedkunst): Hein Heinsen · Hans Edvard Nørregård-Nielsen · Bente Scavenius · Bjørn Nørgaard · Sophia Kalkau (design og kunsthåndverk): Merete Ahnfeldt-Mollerup · Ursula Munch-Petersen · Louise Campbell · Erik Magnussen · Astrid Krogh (film): Susanne Bier · Jacob Neiiendam · Vinca Wiedemann · Tivi Magnusson · Ole Michelsen (litteratur): Finn Hauberg Mortensen · Erik A. Nielsen · Mette Winge · Claes Kastholm Hansen · Jens Christian Grøndahl (musikk): Per Erik Veng · Jørgen I. Jensen · Torben Bille · Inger Sørensen · Henrik Marstal (scenekunst): Flemming Enevold · Karen-Maria Bille · Jokum Rohde · Sonja Richter · Erik Aschengreen
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Dansk biografisk leksikon · Encyclopædia Britannica · Prabook · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · NKC · CiNii