Droppfot

Droppfot er betegnelse på manglende evne til å bøye ankel og tær oppad dorsalfleksjon). Sykdomstilstander som kan medføre dette kan være av nevrologisk muskulær eller anatomisk, ofte med betydelig overlapning mellom de forskjellige tilstandene.

Droppfot er en meget sjelden tilstand som kjennetegnes ved en klappende gange på grunn av redusert eller bortfalt evne til dorsalfleksjon i ankelen (å bøye foten mot leggen). Personen vil kompensere for dette ved å løfte låret ekstra høyt når han går, som om man går opp en trapp. Personer med droppfot vil kunne ha problemer med å gå på hælene, bøye oppad i ankelen og gå med et normal hæl-tå mønster.^[1]

Pasienter med unormal oppfatning av signaler som stimulerer hudfølelsen (dysestesi) kan ha en liknende gangart, men har ikke droppfot. Den ekstreme smerten forårsaket av det minste trykk på føttene kan sammenlignes med å gå barføtt på glovarm sand.

• Tilstander som rammer nervesystemet
  • Amyotrofisk lateral sklerose (Lou Gehrigs sykdom)
  • Lumbal radikulopati (L4 og L5 nerverøtter)
  • Skiveprolaps
  • Multippel sklerose
  • Perifere nevropatier: Multifokal motor nevropati (droppfot kan være debutsymptomet), diabetes nevropati
  • Nervus peroneus communis-parese
  • Charcot-Marie-Tooths sykdom (atrofi av peroneusmuskulaturen)
  • Progressive spinal muscular atrophy
  • Poliomyelitt
  • Spedalskhet
  • Kompartment-syndrom
  • Human monocytic ehrlichiosis (langtidseffekter)
  • Kryoglobulinemi
  • Guillain-Barré
  • Bickerstaff hjernestammeencefalitt
• Tilstander som rammer muskulaturen
  • Forskjellige former for muskeldystrofi (Duchenne muskeldystrofi, Facioscapulohumeral dystrofi, scapuloperoneal muskeldystrofi, Myoton dystrofi, desmin myopati,
  • Inclusion body myositis
• Medisin (bivirkninger)
  • Vincristin (voksne er mer påvirket enn barn) (Adams and Victor)
  • Auranofin
  • Allopurinol (årsaksammenhengen er ikke sikkert vist)
  • Glatiramer (uvanlig)
  • Chymopapain (uvanlig)
  • Thalidomid (uvanlig)
• Toksiner
  • nevropati av blyforgiftning (begynner vanligvis med hengende håndledd og fingre. Dropfot er mindre vanlig.) (Adams and Victor)

Den grunnleggende tilstanden må om mulig behandles. Dersom et nukleusprolaps i ryggraden er årsaken til droppfot bør det vurderes om det bør opereres.

I noen tilfelle kan trening bedre tilstanden og funksjonen.

Det finnes flere typer skinner og ortoser som motvirker droppfot.

Det er forsøkt med nervestimulering av nervus peroneus. Dette har vært vellykket for noen MS- og hjerneslagpasienter.

• Gangforstyrrelse

• Ropper AH, Brown RH (eds) Cerebrovascular Diseases in Adams and Victor's Principles of Neurology. 2005 McGraw-Hill, New York ISBN 0-07-141620-X
• Leg pain and numbness; what might these symptoms mean?

• v
• d
• r

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.