Emil Ferdinand Rode
| Emil Ferdinand Rode | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. juli 1852 Halden | ||
| Død | 31. jan. 1921 (68 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege, gynekolog | ||
| Barn | Leif Sundt Rode | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Emil Ferdinand Rode (født 20. juli 1852 i Halden, død 31. januar 1921 i Kristiania) var en norsk lege som ble den første[1] privatpraktiserende lege i Mosjøen og som fikk priser for sin forskning på gynekologi. Det var under Lofotfisket i 1879 at han startet sitt virke på Nordlands kyst og bidro til å bekjempe den tyfusepidemi som rådet i Mosjøen samme høst. Han var den første som hadde slått seg ned som privat lege, men ble raskt ansatt som distriktslege i Vefsn. Han ble i 1882 etterfulgt av Harald Arnold Fredrik Amadeus Fearnley.
Rode var sønn av Hans Henrik Albert Rode (1818–1865) og Harriet Emilia Trepka (1824), datter av sjøfareren Emil Ferdinand von Trepka (1788–1859)[1] Faren var en offiser som senere ble tollkasserer i Kristiansund.
Etter sitt examen artium i 1870 og examen philosophicum i 1871 tok han en cand.med. i 1877. Rode hadde så studert kvinne- og barnesykdommer under et forskeropphold i Stockholm. Etter å i 1883 ha flyttet tilbake til Kristiania og vært privat-praktiserende med sommerengasjement ved Modum Bad og gjentatte opphold ved fødselsklinikker i München, Praha, Leipzig, Dresden, London, Würzburg, København og Berlin,[2] kunne han i 1886 innkassere H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «De forandringer som genitalia undergaar efter en fødsel, og betydningen af samme ved retsmedicinsk undersøgelse».[3] Han fortsatte å publisere vitenskapelige avhandlinger innen gynekologi.[4] Den 13. desember 1912 fikk han St. Olavs Orden.[5] Samme året måtte han slutte som lege på grunn av dårlig syn.[6]
Emil ble i 1879 gift med Inga Marie Caroline Sundt (1853–1881) som var datter av fabrikkeier Johan Lauritz Sundt (1828–89) av Sundt (slekt) og Mathiane Trepka (1825–1901). Emil og Ingas datter Harriet Emilie von Trepka Rode (1880–1967) var gift med senere riksantikvar Harry Fett (1875–1962). Sønnen Johan Lauritz Sundt Rode (1881) ble overrettssakfører. Etter Ingas død i 1881 giftet Emil seg igjen i 1884 i Frankfurt am Main med sin svigerinnen Ragna Louise Drejer Sundt (1857–1909) som heller ikke ble gammel. De ble foreldre til idrettslederen Leif Sundt Rode (1885–1967).[7] Emil og Ragna stiftet i 1909 «Doktor Emil Rode og hustru Ragna Rodes legat».[8]
Referanser
- ^ Roald Clausen (1989). Vefsn sanatorium 1915-1985. Mosjøen: Stiftelsen Vefsn sanatorium. ISBN 8290349149.
- ^ Franz Casper Kiær (1890). Norges Læger i det nittende Aarhundrede: (1800-1886). Christiania: Alb. Cammermeyer.
- ^ S. H. Finne-Grønn (1916). Den vestlandske slegt Sundt: genealogisk-personalhistoriske meddelelser. Christiania: Malling.
- ^ Edvard Rebach Schønberg (1897). Oversigt over den norske medicinske literatur i det nittende aarhundre. Kristiania: Biglers forl.
- ^ Den Kongelige norske St. Olavs orden: kort oversigt over ordenens historie og meddelelser om dens nulevende norske medlemmer, med portrætter. Kristiania: Abels kunstforlag. 1913.
- ^ Studenterne fra 1870: biografiske oplysninger samlet i anledning av deres 50 aarsjubilæum. Kristiania. 1920.
- ^ Sundt, Rolf (1953). Skipsfører og kjøpmann i Farsund Lars Mortensen Sundts og hustru Karen Bing Drejer Sundts slekt. Oslo.
- ^ Isak Kobro (1915). Norges læger: 1800-1908. Kristiania: Centraltrykkeriet.
