Fakultet for arkitektur og billedkunst

Fakultet for arkitektur og billedkunst
Grunnlagt		1996 (1910)
Dekanus		Prof. Fredrik Shetelig
Beliggenhet		Gløshaugen Nedre Elvehavn
Studenter		ca. 600 (2009)
Ansatte		ca. 100 (2009)

Fakultet for arkitektur og billedkunst var frem til 2017 et fakultet tilknyttet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det var alene i Norge om å gi universitetsutdanning innenfor arkitektur og billedkunst. Foruten å tilby femårig masterutdanning i arkitektur og bachelor-/masterutdanning i billedkunst, hadde fakultetet masterutdanninger innenfor fagfeltene fysisk planlegging, eiendomsutvikling og -forvaltning, byøkologisk planlegging, samt en erfaringsbasert videreutdanning i eiendomsutvikling og -forvaltning. Fakultetet var lokalisert i Sentralbygg I på Gløshaugen, mens Kunstakademiet var lokalisert i Industribygget like ved Nedre Elvehavn.

Fra 1. januar 2017 ble fakultetets virksomhet videreført i Fakultet for arkitektur og design. Dette medførte til dels store endringer i instituttstrukturen.^[1]

Før opprettelsen av Norges tekniske høgskole i 1910 var norske arkitekter henvist til å skaffe seg utdannelsen i utlandet. De fleste dro til Tyskland, men opp mot århundreskiftet 1900 valgte flere arkitekter å utdanne seg i London og Glasgow, samt i Stockholm. Planer om en egen norsk arkitektlinje var med i de tidligste planene for opprettelse av en høyskole i Norge, noe som ble en realitet da NTH stod ferdig i september 1910. Opprinnelig hadde Arkitektavdelingen sine lokaler i Hovedbygningen på Gløshaugen. I 1960 flyttet fakultetet inn i én av to ferdigstilte høyblokker på Gløshaugen – Sentralbygg I – hvor fakultetet siden da har hatt sitt tilholdssted, med tegnesaler, bibliotek og instituttkontorer. Modellverkstedet er lokalisert et annet sted på Gløshaugen, i første etasje i P15-bygget.

I 1992 skiftet navnet fra Arkitektavdelingen til Fakultet for arkitektur; i 1995 ble navnet Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst, og i 2002 Fakultet for arkitektur og billedkunst, før fakultetet etter NTNUs fusjon med høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag, med påfølgende omorganisering, fikk navnet Fakultet for arkitektur og design.

Kunstskolen i Trondheim ble startet like etter den annen verdenskrig av lokale kunstnere som så behovet for en profesjonell kunstutdannelse i byen. I 1979 kom skolen inn i høyskolesystemet og fra 1987 ble den et statlig kunstakademi. Kunstakademiet i Trondheim ble fra 1996 innlemmet i Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet som en del av Fakultet for arkitektur og billedkunst.

Fakultetet var organisert rundt seks institutter.

Instituttets forskningsvirksomhet omfattet stedsutvikling inkludert den politisk-administrative prosessen, fysisk planlegging, med planlegging for en bærekraftig utvikling på oversikts- og detaljnivå, inkludert planlegging i utviklingsland, byforming, byfornyelse, tettsteds- og landskapsplanlegging, utvikling av planleggingsmetodikk og bruk av informasjonsteknologi (GIS).

Instituttets faglige virksomhet bestod av arkitektonisk og kunstnerisk virksomhet og forskning. Historisk sett hadde instituttet hovedsakelig bestått av billedkunstnere og noen få arkitetker. Den store andelen billedkunstnere har bidratt til utviklingen av moderne billedkunst i Norge, og preget arkitekturutdannelsen i Trondheim gjennom utvikling og anvendelse av estetisk teori.

Instituttet hadde som mål å bidra til utvikling av god, helhetlig og bærekraftig arkitektur gjennom undervisning innenfor to hovedområder innen arkitekturfaget: de tekniske og miljømessige aspektene ved utforming og bruk av bygninger, og bevaring og utvikling av eksisterende bygningsmiljøer hvor historie, kulturforståelse og vernefaglige aspekter ble vektlagt spesielt.

Instituttets fagfelt var design og prosjektering av alle typer bygg og miljø, helt fra en idefase til et ferdig bygg. Hovedområdet var undervisning og forsking på relevante teorier og metoder relatert til designprosessen. I tillegg hadde instituttet ansvar for eiendomsutvikling og -forvaltning.

Profesjonsstudiet i arkitektur varer i 5-5½ år, og leder frem til graden Master i Arkitektur (tidligere Sivilarkitekt). Studiet gir rett til medlemskap i Norske arkitekters landsforbund og yrkesbenevnelsen 'Arkitekt MNAL'. Antall studenter tatt opp ved fakultetet hvert år er ca. 75. Antall studenter ved arkitektstudiet er per i dag ca. 500^[2] (2008). Til forskjell fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Bergen Arkitekt Skole kreves ingen opptaksprøve, derimot generell studiekompetanse og krav om fordypning i matematikk, samt grunnleggende fysikk.^[3] Studieforløpet er strukturert i tre bolker; grunnutdanning, videregående kurs og diplom (masteroppgave).

Grunnutdanning (3 år):
Studentene må gjennom fagene Arkitektur 1-6 som tar for seg grunnleggende kunnskaper, bl.a. om rom, form, tegning- og fargelære, konstruktive uttrykk, detaljer, materialer, boligbygging, planlegging og kompleks prosjektering. Undervisningen i disse fagene er basert på læring ved øvingsoppgaver eller prosjektoppgaver. I tillegg må man gjennom obligatoriske fag som konstruksjonslære, bygningsfysikk, arkitektur- og planleggingshistorie. Her er undervisningsformen mer ordinære forelesninger, samt øvingsoppgaver.^[4]

Videregående kurs (2 år):

I de to siste årene har man mulighet til å velge blant videregående kurs som tilbys ved fakultetet, eller kurs ved andre fagmiljø ved NTNU som kan være relevant for utdanningen. Flere studenter velger også å dra på utveksling til skoler i utlandet i ett eller to semester.

Diplom (1/2 år):
Sensur og utstilling foretas en gang hvert halvår. Utstillingen og presentasjon av diplomoppgavene er åpen for offentligheten.

Billedkunststudiet er delt i et Bachelorprogram (3 år) og et Masterprogram (2 år). Studiet samler de tradisjonelle teknikkene maleri, tegning, skulptur og grafikk med nye intermediateknikker. Utdanningen legger vekt på å utvikle kreativitet hos studentene og sette kunstneriske prosesser inn i en teoretisk sammenheng.

Se også: Kunstakademiet i Trondheim

Masterprogrammet er et tilbud til kandidater med bachelorgrad fra ulike utdanninger, for eksempel arealplanlegging, ingeniørfag, formingsfag, transportfag, samfunnsfag, kulturminne, naturforvaltning/økologi, økonomi, administrasjon, ledelse og pedagogikk. Masterprogrammet gir kompetanse innen planutforming, planprosess og planleggingsmetoder.

Studieretningen er tverrfaglig/multifakultær og tilbys i et samarbeid mellom Fakultet for arkitektur og billedkunst og Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Hovedfokus i studieprogrammet er utvikling og forvaltning av bygg, eiendommer og infrastruktur, og omfatter både organisatoriske, tekniske og økonomiske forhold. Det legges vekt på tverrfaglig arbeid, totalitet og livsløpsperspektiv knyttet til transformasjon av eksisterende byområder, tettsteder og enkeltbygninger.

Masterprogrammet er et tilbud til kandidater med ulik bakgrunn innen planlegging. Studiet er basert på tverrfaglig prosjektundervisning.

Studieretningen er den samme som Master i Eiendomsutvikling og -forvaltning. Forskjellen er at denne graden fortrinnsvis er for personer som har lignende bachelorgrad samt erfaring fra arbeidslivet. Utdanningen er på 3 år, og undervises på deltid.

Linjeforeninger på Fakultet for arkitektur og billedkunst:

Arkitektenes Linjeforening (ALF)

Hippodamus - Linjeforening for Master i fysisk planlegging og Master i eiendomsutvikling og -forvaltning

• Sverre Pedersen (1882–1971), byplanlegger, professor ved N.T.H. 1920–1954
• Olaf Nordhagen (1883–1925), arkitekt, domkirkearkitekt, professor ved N.T.H. 1911–1925
• Ove Bang (1895–1942), arkitekt
• Arne Korsmo (1900–1968), arkitekt, professor ved N.T.H. 1956–1968
• Georg Fasting (1903–1987), arkitekt
• Frode Rinnan (1905–1997), arkitekt
• Odd Brochmann (1909–1992), arkitekt, skribent, professor ved N.T.H. 1949–1956
• Herman Krag (1920–1982), arkitekt, professor ved N.T.H. 1958–1982
• Lars Tiller (1924–1994), billedkunstner, ansatt 1954–1975
• Håkon Bleken (1929– ), billedkunstner, førsteamanuensis ved N.T.H. 1960–1972
• Arne Gunnarsjaa (1939–2015), arkitekturhistoriker, domkirkearkitekt
• Kristin Jarmund (1952– ), arkitekt
• Håkon Gullvåg (1959– ), billedkunstner

• Arkitekt
• Arkitektur
• Billedkunst

• Dervik, Olaf: «N.T.H. femti år : Norges tekniske høgskoles virksomhet 1910-1960», Teknisk Ukeblad, Oslo, 1960.
• Brochmann, Odd: «- disse arkitektene : en historie om deres liv og virke i Norge», Arkitektnytt, Oslo, 1986. ISBN 82-7078-028-6

• Fakultet for arkitektur og billedkunst
• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
• The Research Centre on Zero Emission Buildings
• Arkitekthjelpen Arkivert 28. desember 2010 hos Wayback Machine.