Frøis Frøisland

Anders Beer Wilse
Født4. feb. 1883[1]Rediger på Wikidata
RaufossDød29. jan. 1930[1]Rediger på Wikidata (46 år)
KristianiaBeskjeftigelseJournalist, redaktør Rediger på WikidataUtdannet vedUniversitetet i Oslo
KrigsskolenEktefelleHelene FagstadSøskenArve FrøislandBarnAnne Marie Frøisland
Helge FrøislandNasjonalitetNorge
Frøis Frøisland på Commons

Nils Frøis Frøisland (født 4. februar 1883 på Raufoss, død 29. januar 1930 i Kristiania) var en norsk journalist og krigsreporter, før han ble redaktør i Aftenposten fra 1919 til sin død.[2]

Faren var Nils Frøisland (1852–1924) (sønn av Nils og Anne Marie Frøisland), skogeier og leder for fyrstikkfabrikken Rødfoss Bruk på Vestre Toten.[3] (Se også Johan Enger, svoger til Nils Frøisland). Frøis Frøislands bror, Arve Frøisland, var Nasjonal Samlings eneste demokratisk valgte ordfører.

Nils Frøisland giftet seg med Helene Fagstad i 1919, hun var pianist og datter av kjøpmannen Oluf Fagstad på Lillehammer. Helene møtte trolig Sigrid Undset i Roma og karakteren Francesca i Undsets roman Jenny var trolig inspirert av Helene.[4]

Frøis hadde sin examen artium fra Hamar i 1900 og studerte både ved Krigsskolen ett år samt ved legestudiet, før han ble cand.jur. 1907 ved Universitetet i Oslo. Etter en sci-fi aprilspøk i tidsskriftet Fri Presse 1908 meldte han overgang til Aftenposten og jobb som korrespondent i Paris fra 1911. Året etter var han avisens reporter fra Sommer-OL 1912 i Stockholm.

Under den første verdenskrig holdt han en lang rekke populære foredrags-serier i hjemlandet med musikk fra opplevelsene i Frankrike. I 1919 overtok han redaktørpinnen etter Ola Christofersen, et verv han delte med Thorstein Diesen de første seks år, hvoretter han var eneste leder. Under hans ledelse ble A-magasinet startet ved nyttår 1926. Det var av ham at Sigrid Undset ble underrettet om sin Nobelpris i 1928.[5] Han døde av kreft. Hans datter Anne-Marie (1921-2010) var antikvitetshandler og kunster, gift med Jakob Weidemann. Sønnen Helge (født 1923) tok del i Milorg og ble skutt etter trefningen ved Havn gård i Sel den 29. mars 1945.[6]

Utgivelser

  • Frøis Frøisland (1916). Fra Paris og Frankriges front under krigen. Cammermeyer. 
  • Frøis Frøisland (1928). Fortellinger fra fronten : ti års minner og mer fra verdenskrigen. Gyldendal.  [Engelsk utgave: The man with the X-ray eyes & other stories from the front (Harper & Brothers, 1930)]

Referanser

  1. ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (no) «Frøis Frøisland» i Store norske leksikon
  3. ^ Faren hadde i 1885 bidratt med 400 kroner slik at Knut Hamsun kunne dra til USA.
  4. ^ Skille, Nan Bentzen (2003). Innenfor gjerdet. Hos Sigrid Undset på Bjerkebæk. Aschehoug. ISBN 8203229468. 
  5. ^ Nan Bentzen Skille (10.11.2003). «Gorkij eller Undset». NRK, P2-akademiet. 
  6. ^ Gunvor Gjessing (4.6.2010). «Anne Marie Weidemann, nekrolog». Aftenposten. 


  • v
  • d
  • r
Aftenposten – sjefredaktører
Elling Kristoffersen (1860–1863) · Zacharias Schlytter (1863–1867) · Johan Magelssen (1867–1879) · Amandus Schibsted (1879–1913) · Ola Christofersen (1913–1919) · Thorstein Diesen (1913–1925) · Frøis Frøisland (1919–1930) · Johs. Nesse (1930–1941) · Haakon Øverland (1936–1943) · Henry Endsjø (1941–1945) · Johs. Nesse (1945–1948) · Einar Diesen (1948–1968) · Henrik J. S. Huitfeldt (1945–1973) · Herman Smitt Ingebretsen (1949–1961) · Torolv Kandahl (1961–1970) · Reidar Lunde (1970–1978) · Hans Vatne (1970–1984) · Trygve Ramberg (1978–1986) · Egil Sundar (1984–1990) · Andreas Norland (1989–1993) · Einar Hanseid (1994–2003) · Hans Erik Matre (2004–2009) · Hilde Haugsgjerd (2008–2013) · Espen Egil Hansen (2013–)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Norsk biografisk leksikon · Prabook · Historisk befolkningsregister · BIBSYS · Geni · VIAF · GND · ISNI