Gallerørsopp
| Gallerørsopp | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Tylopilus felleus[1] P. Karst., 1881 | |||
| Synonymi | |||
| Boletus felleus[1] | |||
| Populærnavn | |||
| gallerørsopp | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Soppriket | ||
| Rekke | Stilksporesopper | ||
| Underrekke | Hymeniesopper | ||
| Klasse | Agaricomycetes | ||
| Orden | Boletales | ||
| Familie | Rørsoppfamilien | ||
| Slekt | Tylopilus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, barskog | ||
| Utbredelse: | Europa og Nord-Amerika | ||
Gallerørsopp (Tylopilus felleus) tilhører slekten Tylopilus i familien rørsopper (Boletaceae) og er eneste art i denne slekten som er funnet i Europa.[2] Arten ble tidligere klassifisert til slekten Boletus, som blant annet inkluderer steinsopp (Boletus edulis), som den kan forveksles med. Gallerørsopp er ikke giftig, men svært bitter og regnes derfor som uspiselig.
Kjennetegn
Gallerørsopp har en hatt som er 5–15 cm bred. Hodet er hvelvet og tørt med finlodden hud som ung. I eldre gallerørsopp er huden glatt. Fargen er lysebrun, gråoransje eller gråbrun. Rørene er avrundet mot stilken. Rørene, og røråpningene, er først hvite, men i eldre gallerørsopp blir de rosa. Ved trykk blir rørene skittenbrune.[3] Sporepulveret er olivenbrunt.[4]
Stilken er 7–12 cm høy og 2–4 cm tykk. Den kan være både jevn og svakt konisk, slik at den er tykkere i bunn enn på toppen. Stilken er bar, uten krage og slire, men har små grovmaskede og brune årefelt. Stilken er hvit øverst og gulbrunt nedover. Kjøttet er hvitt, men blir svakt rødt når det skjæres i.[3][4]
Skilletegn fra steinsopp
Gallerørsopp har klart grovmasket olivenbrunt årenett, mens steinsopp har finmasket hvitt årnenett. Gammel gallerørsopp er rosa under hatten, mens steinsopp som oftest er hvit eller gul til gulgrønn. Presser man under hatten på gallerørsopp, blir den skittenbrun. Steinsopp skifter imidlertid ikke farge ved press.
Utbredelse
Gallerørsopp finnes i barskog, og er mest observert i Norge og Sverige, med noen tilfeller i Danmark og Tyskland.[5] I Norge er den relativt sjelden, mest observert rundt Oslofjorden.[6]
Egenskaper
Til tross for likheten med steinsopp, er gallerørsoppen for besk til å være spiselig. Den har en markant bitter smak. Den er imidlertid ikke påvist som giftig, men den beske smaken kan ødelegge et måltid.
| Mykologiske karakteristika | |
|---|---|
 | Rørsopp |
 | Hvelvet hatt |
 | Tilvokste rør |
 | Naken stilk Nettmasker |
 | Mycorrhiza |
 | Uspiselig |
Referanser
- ^ a b Artsdatabanken (2017) Gallerørsopp, Tylopilus felleus (Bull. : Fr.) P. Karst., takson ID 38832, vitenskapelig navn ID 56020. Besøkt 2017-06-28
- ^ Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal (1999) Norsk lommesoppbok, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 3. opplag, s. 272
- ^ a b Side 47, Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal: Norsk lommesoppbok, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 (3. opplag)
- ^ a b Side 73, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
- ^ Tylopilus felleus (Bull. : Fr.) P... - Global Biodiversity Information Facility
- ^ Funndata i artskart[død lenke] - Artsdatabanken
Eksterne lenker
- (en) gallerørsopp i Encyclopedia of Life
- (en) gallerørsopp i Global Biodiversity Information Facility
- (no) gallerørsopp hos Artsdatabanken
- (sv) gallerørsopp hos Dyntaxa
- (en) gallerørsopp hos Index Fungorum
- (en) gallerørsopp hos MycoBank
- (en) gallerørsopp hos NCBI
- (en) Kategori:Tylopilus felleus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Tylopilus felleus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Tylopilus felleus – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler gallerørsopp som Tylopilus felleus med status «ikke matsopp».
- v
- d
- r
Sopphensyn
Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser om sopp. Flere spiselige sopper har giftige forvekslingsarter, og disse kan være svært vanskelige å skille uten ekspertise. Noen vanlige sopper er dødelig giftige, også i små mengder. Er du ikke helt sikker på hvilken sopp du har plukket, bør du rådspørre soppsakskyndige.
