Indherred prosti
Indherred prosti (Indherredets Provsti) var et tjenestedistrikt i Nidaros bispedømme i Den norske kirke og omfattet kirkesognene i søndre Nordre Trondhjems Amt (Nord-Trøndelag). Prostiet omfattet i hovedsak det samme geografiske området som det nye Stiklestad prosti gjør fra 2019.
Historikk
Prostiet går antakelig tilbake til den katolske kirken i middelalderen og er oppført i Trondhjems Reformats 1589. Prostiet har gjennomgått flere delinger og samlinger, første gang ved kgl.res. av 19. september 1766 da det ble delt i Øster og Vester Indherred prostier.[1] I perioden 1815-33 var området igjen samlet i Indherred prosti, før det igjen ble delt i Nordre og Søndre Indherred prostier. Selbu prestegjeld ble overført til Dalernes prosti i 1824, og Snåsa prestegjeld til Namdal prosti i 1835, for så bli ført tilbake i 1853.
Prestegjeld i Indherred prosti 1589-1766
Til Øster Indherred prosti 1766:
til Vester Indherred prosti 1766:
★Opprettet i middelalderen.
Prestegjeld i Indherred prosti 1815-33
(Til Dalernes prosti 1824):
(Til Søndre Indherred prosti 1833):
(Til Nordre Indherred prosti 1833):
Kilder
- Trondhjems Reformats 1589
- Folketellingen 1769
- Folketellingen 1835
- Folketellingen 1876
- Herstad, John (2000). I helstatens grep. Tano Aschehoug. ISBN 8251839483.
- Kyllo, Reidar (1982). Kirke- og kristenliv i Lånke. Menighetsrådet. ISBN 8299093600.
- Rian, Johan B. (1970). Leksvik kirke 300 år. Leksvik menighetsråd.
- Sandnes, Jørn (1960). Bygdehistorien etter år 1800. Kommunen.
- v
- d
- r
Prostier i Nidaros bispedømme
- Dalernes (til 1843)
- Nordre Dalernes (1843–1911)
- Søndre Dalernes (1843–1911)
- Nord-Fosen (fra 1917)
- Sør-Fosen (1917–1999)
- Innherred (til 1833)
- Nord-Innherad (1833–2018)
- Sør-Innherad (1833–2018)
- Vester Indherred (1766–1815)
- Øster Indherred (1766–1815)
- Namdalen (til 1873)
- Indre Namdal (1873–1973)
- Ytre Namdal (1873–1973)
- Nærøy (til 2015)
Autoritetsdata
- ^ Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1842. s. 414.
