Isak Jørgen Coldevin

Isak Jørgen Coldevin
Født28. feb. 1800Rediger på Wikidata
Frosta
Død19. mai 1865Rediger på Wikidata (65 år)
Frosta
BeskjeftigelseProprietær
NasjonalitetNorge
Frostas ordfører
1. januar 1838–31. desember 1842
Forgjengeringen
EtterfølgerRasmus Stene

Isak Jørgen Coldevin på Commons

Isak Georg Jørgen Coldevin (1800–1865) var en norsk proprietær og den første ordføreren på Frosta 1838–1842.

Flyfoto av Logstein og mot Frostatinget i 1967. Trønderlånen er antageligvis den lengste i landet, 42 m, bygget av Henrik Angell Coldevin. Stabbursklokken skal være fra nedlagte Lo kirke.[1][2]
Foto: Widerøes Flyveselskap/Nasjonalbiblioteket

Han var sønn av major og proprietær Henrik Angell Coldevin (1763–1833) og Anne Margrethe Rosenvinge (1863–1846).[3] Han førte ikke slektens militære tradisjon videre, men overtok gården Logstein etter sin far i 1830. Til gården hørte kirkene i Frosta prestegjeld og det tidligere kirkegodset. Logstein ligger i nærheten av Frostatinget, derav navnet (fra norrønt lǫg, «lov»). Tidlig på 1800-tallet hadde selve Logstein «etter måten lite dyrket jord», men Coldevin stod for betydelig nydyrking.[1][4]

Coldevin ble aldri gift, men fikk innledet som godt voksen et forhold til den yngre nabopiken Gurine Kristensdatter Kroglund på Østre Kroglund. Coldevin fikk ikke sin families aksept for å gifte seg med henne, men de fikk likevel to barn, Amalie og Hans, som han gav arverett og navnerett. Hans Isaksen Coldevin drev Logstein fra 1865 og frem til han solgte gården og flyttet ut av bygden i 1878.[1][4]

Coldevin overtok ombudet som poståpner etter sin far. I 1837 ble han den første direktøren i Frosta brannforsikringsselskap, og i 1845 var han blant innbyderne til dannelsen av Frosta sogneselskap. Ved innføringen av formannskapslovene av 1837 ble Coldevin valgt til den første ordføreren i Frosta formannskapsdistrikt, noe han var til og med 1842. Han var valgmann ved stortingsvalgene i 1838, 1844 og 1847. Han hadde også verv i Frosta sparebank.[1][5]

Referanser

  1. ^ a b c d Christiansen, Per R. (1997). Frostaboka. De nære hundreåra. Bygdehistoria etter 1837. Frosta historielag. s. 12–15. 
  2. ^ Grytli, Eir og Nilsen, Dag (2005). Trønderlåna. Det midtnorske vånningshuset. Oslo: Samlaget. ISBN 978-82-521-6562-3. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  3. ^ «Folketelling 1801 for 1717P Frosta prestegjeld. Isaac Jørgen Coldevin». Digitalarkivet. Besøkt 25. mai 2015. 
  4. ^ a b Moksnes, Leif (red.) (1970). Frostaboka. Gards- og slektshistorie. 2. Frosta historielag. s. 312–313. 
  5. ^ Hogstad, Ole Andreas, Vold, H. m.fl. (1918). Frosta i gammel og ny tid. Ei bygdabok. s. 156, 171, 194, 196 og 227. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • v
  • d
  • r
Isak Jørgen Coldevin (1838–1842) · Rasmus Stene (1843–1845) · Haagen Einersen (1846–1849) · Aage Hagerup (1850–1853) · Haagen Einersen (1854–1857) · Henning Wedege (1858–1861) · Aage Hagerup (1862–1863) · Haagen Einersen (1864–1865) · Arnt Peter Island (1866–1869) · Johan Peter Qvarme (1870–1871) · Hans Juberg (1872–1873) · Arnt Peter Island (1874–1885) · Hans Juberg (1886–1889) · Hans Faanes (1890–1891) · Lars Flegstad (1892–1897) · Andreas Galtvik (1898–1913) · Haakon Rochseth (1914–1916) · Andreas Galtvik (1917–1919) · Haakon Rochseth (1920–1922) · Andreas Galtvik (1923–1925) · Ole Andreas Aursand (1926–1931) · Asbjørn Hogstad (1932–1940, 1945) · Kristian Rangnes (1946–1947) · Asbjørn Hogstad (1948–1951) · Lars Viken (1952–1955) · Erling Wollan (1956–1961) · Johan Petter Skogseth (1962–1963) · Erling Wollan (1964–1967) · Gunnar Stenhaug (1968–1969) · Bjarne Sundfær (1970–1971) · Erling Wollan (1972–1975) · Karl Viken (1976–1991) · Jens Hagerup (1992–1999) · Boje Reitan (1999–2003) · Lars Myraune (2003–2009) · Frode Revhaug (2009–2011) · Johan Petter Skogseth jr. (2011–2015) · Trine Haug (2015–19) · Frode Revhaug (2019–)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Geni