Jaffa–Jerusalem-jernbanen

Jernbanelinjen i 1949, med de tillegg som var tilkommet til da.

Jaffa–Jerusalem-jernbanen (J & J)[1] er en opprinnelig smalsporet jernbanelinje som løp mellom Jaffa og Jerusalem. Linjen ble bygd i mutazarrifatet Jerusalem (ottomansk Syria) av det franske selskapet Société du Chemin de Fer Ottoman de Jaffa à Jérusalem et Prolongements, og ble tatt i bruk i 1892. Prosjektet ble ledet av Joseph Navon, en ottomansk jødisk entreprenør fra Jerusalem, etter at tidligere forsøk av den britisk-jødiske filantrop Sir Moses Montefiore slo feil.

Skjønt den aller første jernbanelinjen i Midtøsten ble lagt anlagt annetsteds, anses jernbanelinjen fra Jaffa til Jerusalem som Midtøstens første jernbane.[2]

Jernbanen ble opprinnelig bygd med sporvidde på 1.000 mm, senere endret til 1.050 mm og deretter til 1.435 mm standard sporvidde. Linjen ble drevet av franskmenn, ottomanere og etter første verdenskrig av briter.

Den ble stengt ned i 1948, men ble gjenåpnet av Israel Railways i 1949 som Tel Aviv–Jerusalem-jernbanen,[3] skjønt i 2019 er dette navnet blitt overført til å sikte til en ny trasé med raskere tog – en elektrifisert tospors trasé bygd i 2000-årene med bruk av mange broer og tunneller som gir en rakere og mer direkte rute mellom de to byene.

Litteratur

Bibliography

  • Barclay, James T. (1858). The City of the Great King. Challen, University of Michigan. Besøkt 1. mai 2009. «city king jerusalem barclay.» 
  • Biger, Gideon (1994). An Empire in the Holy Land: Historical Geography of the British Administration in Palestine, 1917–1929. St. Martin's Press and Magnes Press. ISBN 0-312-12269-1. 
  • Cotterell, Paul (1984). The Railways of Palestine and Israel. Abingdon, UK: Tourret Publishing. ISBN 0-905878-04-3. 
  • Chapters in the History of the Yishuv in Jerusalem (hebraisk). Yad Ben Zvi Publishers. 1976. 
  • Gruenwald, Curt. Beginning of the Railway from Jaffa to Jerusalem. 
  • Kark, Ruth (1990). «Chapter 4». Jaffa: A City in Evolution, 1799–1917. Jerusalem, Israel: Yad Ben Zvi. ISBN 965-217-065-8. 
  • Kark, Ruth (2001). Jerusalem and its Environs. Wayne State University Press. ISBN 978-0-8143-2909-2. Besøkt 8. mai 2009. 
  • Shamir, Ronen (2013). Current Flow: The Electrification of Palestine. Stanford: Stanford University Press. ISBN 978-0-8047-8706-2. 
  • Travis, Anthony S. (2009). On Chariots with Horses of Fire and Iron. Jerusalem, Israel: Magnes Press. ISBN 978-965-91147-0-2. 
  • Vilnai, Ze'ev (1976). «Jerusalem – Jaffa–Jerusalem railway». Ariel Encyclopedia (hebraisk). 4. Tel Aviv, Israel: Am Oved. 

Referanser

  1. ^ On rails and coaches (Travis, Anthony S. (2009), s. 35); as used in personal accounts: Tales of an Engineer; as used by Cotterell, Paul (HaRakevet, Issue 6, s. 11; Cotterell, Paul (1984), s. 7)
  2. ^ Cotterell (1984), Front cover/introduction
  3. ^ Ehrlich, Sybil (26. februar 2009). «Chugging Along». The Jerusalem Post. Besøkt 31. desember 2017.