Johann August Wilhelm Neander
| Johann August Wilhelm Neander | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. jan. 1789[1][2][3][4] Göttingen[5] | ||
| Død | 14. juli 1850[1][2][3][4] (61 år) Berlin[6] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, teolog, universitetslærer, biograf, skribent | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[7] | ||
| Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
Johann August Wilhelm Neander på Commons | |||
Johann August Wilhelm Neander (opprinnelig David Mendel; født 17. januar 1789 i Göttingen i Tyskland, død 14. juli 1850 i Berlin) var en tysk protestantisk kirkehistoriker.
Liv og virke
David Mendel var av jødisk herkomst. Ikke lenge etter hans fødsel ble hans foreldre, Emanuel Mendel og Esther Gottschalck, skilt. Moren flyttet med den yngste sønnen, David, til Hamburg. Hun gav sønnen trass i sin fattigdom en god oppfostring og med bistand fra hennes slektninger fikk han mulighet til å studere.
Schleiermachers skrifter omgangen med andre studenter som senere ble betydende innen kirkelivet var samvirkende årsaker til at han 1806 lot seg døpe Han endret navn och ville derved knytte an til salmedikteren Joachim Neander (Neander=nytt menneske på gresk). Selv om han fortsatte med studiene i jus, ble han mer og mer trukket mot teologien.
Teologi og særlig kirkehistorie studerte han i Halle og Göttingen. Omgangen med Matthias Claudius ble av stor betydning for hans indre utvikling. Etter at i 1809 hadde fullført sine viet han seg en tid til undervisning og predikantvirksomhet.
I 1812 ble han professor i Heidelberg og året etter i Berlin, hvor han virket til sin død.
Neander var en av 1800-tallets mest betydelige tyske protestantiske teologer. Han var en barnefrom personlighet, beslektet med pietismen, utrustet med tankeklarhet og et historisk blikk. Det dogmatiske elementet trer hos ham mer i bakgrunnen. «Det er hjertet som gjør teologien» var hans valgspråk. Som forfatter var han meget produktiv.
Teologisk står Neander nær Friedrich Tholuck, og var likesom ham tilhenger av universalismen, læren om alles endelige frelse.
Bibliografi (i utvalg)
- Biografi over keiser Julian (2. opplag 1867)
- Biografi over den hellige Bernhard (nyeste utgave 1889—90)
- Biografi over Johannes Chrysostomos (ny utgave 1858)
- Antignosticus (2. opplag 1849)
- Allgemeine Geschichte der christlichen Religion und Kirche (4. opplag 1863—65)
En samling av hans verker utkom 1862-75 (14 bind).
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Johann August Wilhelm Neander, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id neander-johann-august-wilhelm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6894nv0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- Ulrich Gäbler (Hrsg.): Der Pietismus im neunzehnten und zwanzigsten Jahrhundert; in: Geschichte des Pietismus, Band 3; Göttingen 2000; ISBN 3-525-55348-X
- (de) Nicolaus Heutger: «Johann August Wilhelm Neander» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 6, Herzberg 1993, ISBN 3-88309-044-1, sp. 518–520.
- (de) Justus Ludwig Jacobi: «Neander, August». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 23, Duncker & Humblot, Leipzig 1886, s. 330–340.
- (de) Kurt-Victor Selge: «Neander, August.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 19, Duncker & Humblot, Berlin 1999, ISBN 3-428-00200-8, s. 10 f. (digitalisering).
Kilder
- Neander, Johann August Wilhelm i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1924)
Eksterne lenker
- (en) August Neander – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
