Juletreplyndring

Juletreplyndring (svensk: julgransplundring), Knutsfest eller Knutsdans er en tradisjon i samband med at julen tar slutt, som innebærer at man blant annet «kler av» og «kaster ut» juletreet og setter bort advents- og julesakene, noe som i Sverige ofte skjer på tyvendedag jul, som faller på 13. januar. Mange jultreplyndringer holdes dog på en nærliggende dag. I eldre svensk tradisjon, og på mange hold i Europa tar julen slutt en uke tidligere, etter trettendedag jul.^[1] Forandringen i Sverige skjedde på 1600-tallet med anledning av en kirkehøytid med åtte dagers etterfest (oktav).^[1]

Tradisjonen, som kommer fra Norden, er blitt strekt forandret siden 1870-årene.^[2] På 1900-tallet begynte tjugondag Knut å bli knyttet til barn og søtsaker.^[1] Juletreplyndringer var vanligst i etterkrigstiden.^[1] Tradisjonen har sitt opphav i at man lenge hengte blant annet eplet i treet. Man plyndret altså treet for frukt, kaker og godterier.

Juletreplyndringen sees som en avslutning på den over en måned lanea periode ned julefeiring som ble innledet i adventstiden.

• Siste vers av julesangen "Raska fötter springa tripp, tripp, tripp" fra 1901, skrevet av Sigrid Sköldberg-Pettersson og Emmy Köhler, skildrer hvordan «julegranen bäres ut», noe som gjør at en juletreplundring særskilt kan betone siste vers.
• Astrid Lindgren skildrer tradisjonell julgransplyndring i Sverige blant annet i «Pippi Långstrump har julgransplundring» fra 1979.