Kungliga Hovkapellet

Kungliga Hovkapellet

Opphav		Q19236425 (1526)
Nettsted		http://www.hovkapellet.com/
Logo

Kungliga Hovkapellet på Commons

Kungliga Hovkapellet er et svensk orkester med sete i Stockholm. Orkesteret har historiske røtter tilbake til 1526 og har siden 1773 tjenestegjort ved Stockholmsoperaen.

Historie

Orkesteret ble nevnt i hoffets regnskaper i 1526 i Gustav Vasas regjeringstid.^[1] Navnet på tolv musikere er bevart fra denne tiden, hovedsakelig blåsere og paukister, men ingen strykere.

Gustav Vasas eldste sønn Erik XIV utvidet orkesteret, men på begynnelsen av 1600-tallet under Karl IX, begynte en tid med forfall. Gustav II Adolf besteg tronen i 1611 og orkesteret fikk dermed nytt liv. Hans bryllup i 1620 med Maria Eleonora av Brandenburg foregikk med stor festivitas og med orkesteret som sentral medvirkende. Gustav II Adolf ga orkesteret en organisasjon og ansatte Anders Düben som sjef. Gjennom fire generasjoner avløste medlemmer av familien Düben hverandre som ledere for Hovkapellet og den siste var i virksomhet til 1726. En stor musikksamling, den såkalte Dübensamlingen ved Uppsala universitetsbibliotek er resultatet av familiens virksomhet i Stockholm.

Fra 1730-tallet, under hovkapellmestre som Johan Helmich Roman og Francesco Antonio Uttini, begynte en ny blomstringstid for orkesteret og i tillegg det svenske musikklivet. Under Johan Helmich Romans ledelse holdt hovkapellet fra 1731 offentlige konserter i Riddarhuset. På dette tidspunkt hadde ensemblet også sangere, men fra 1773 da Gustav III grunnla Stockholmsoperaen ble orkesteret rent instrumentalt, forøvrig det første profesjonelle orkesteret i Sverige. Orkesterets oppgave var å være teaterorkester og å delta i ulike seremonier ved hoffet.

Hovkapellet hadde i 1782 ca. 50 fast ansatte musikere og holdt seg i denne størrelsen frem til 1938 da antallet økte til 73. I 1968 talte orkesteret 93 musikere og i 1970 120 medlemmer. Hovkapellet hadde i 2014 107 medlemmer.