Lengden til oppstigende knute
Lengden til oppstigende knute (☊ eller Ω, også forkortet knutelengden) er et av baneelementene brukt for å beskrive banen til et objekt i rommet, for eksempel en satellitt eller månen i bane rundt jorden. Lengden til den oppstigende knuten er vinkelen mellom knutelinjen og retningen til et veldefinert referansepunkt – for objekter i vårt eget solsystem som har baner nær ekliptikkens plan, bruker man typisk punktet for vårjevndøgn i stjernebildet Væren. Vinkelen måles fra referanseretningen og mot retningen til den oppstigende knute.
Vanlige baner
Lengden til oppstigende knute Ω beregnes slik:
- Hvis brukes formelen
- Hvis brukes formelen
hvor og er henholdsvis x- og y-komponentene i vektoren mot den oppstigende knute.
Portal: Astronomi
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.