Leopold II av Belgia
9. april 1835
Brussel
Brussel
- Belgiernes konge (1865–1909)
- senator ved lov (1853–1865)
- Sovereign of the Congo Free State (1885–1908)
Philippe av Belgia
Louis Philippe av Belgia
Georg von Eppinghoven (familierelasjon: halvbror på fars side)
Arthur von Eppinghoven (familierelasjon: halvbror på fars side)
stillborn son von Sachsen-Coburg und Gotha (familierelasjon: halvbror på fars side)
Léopold Ferdinand (1859-1869)
Stéphanie Clotilde (1864-1945)
Clémentine Albertine (1872-1955)
Ridder av Det gyldne skinns orden
Den sorte ørns orden
Storkors av Leopold IIs orden
Storkors av Kroneordenen
Storkors av St. Olavs Orden
Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Storkors av Den nederlandske løves orden (1861)[2]
Storkors av Sydkorsordenen
1. klasse av Sankta Annas orden
Den hvite ørns orden
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Stjerneordenen
Andreasordenen
1. klasse av Den røde ørns orden
Kjede av Krysantemumsordenen
Storkorset av Karl IIIs orden
Ridder av Elefantordenen
Krysantemumsordenen
Ludvigsordenen
Den oldenburgske hus- og fortjenstorden
Sankt Josefs orden
Storkommandør av Hohenzollerns kongelige husorden
Mecidi-ordenen
Osmanieordenen
Sankt Ferdinand-ordenen
De tre ordeners ordensbånd
Den württembergske kroneorden
Hubertusordenen
Annunziataordenen
Rutekronens husorden
Takovo-ordenen
Hosebåndsordenen
Den hvite elefants orden
Frelserens orden
Sankt Stefans orden
Leopold Lodewijk Filips Marie Victor (nederlandsk)
Leopold II av Belgia (født 9. april 1835 som nest eldste sønn av Leopold I av Belgia og Louise-Marie av Orléans, død 17. desember 1909) Han etterfulgte faren Leopold I som belgiernes konge i 1865. Leopold II tilhørte det tyske fyrstehuset Sachsen-Coburg-Gotha, som også var nært knyttet til den britiske tronen.
Biografi
Hans helse var i unge år dårlig, da primært lungene og et ben.[trenger referanse] Dette gjorde at kronprinsen i unge år dro på flere reiser utenlands til sjøs. I 1854-1855 var han i Egypt og Midtøsten, og 1864-1865 i India og Kina. Han hadde allerede på denne tid bestemt seg for å gjøre Belgia mektigere ved å skaffe landet kolonier, noe også hans far hadde hatt som visjon, men som (i farens tilfelle) løp ut i sanden etter et mislykket forsøk i Sør-Amerika.[trenger referanse]
Leopold giftet seg første gang den 22. august 1853 med Marie Henriette av Østerrike (1836–1902), datter av erkehertug Josef Anton av Østerrike. Han valgte på grunn av sykdom å ikke være til stede ved seremonien selv, men sendte sin svoger for å representere seg.
Hans andre ekteskap (1909) var med en tidligere fransk prostituert, Caroline Lacroix (1883–1948; titulert baronesse de Vaughan). Sammen hadde de to sønner og giftet seg i en religiøs seremoni fem dager før Leopolds død. Ekteskapet ble ikke gjeldende under belgisk lov. Leopold ga henne store gaver, penger, eiendommer og en adelstittel. Hun var upopulær i Belgia og fikk økenavnet Reine du Congo (Kongos dronning) ettersom hun mottok penger Leopold hadde skaffet gjennom sitt harde styre over Kongostaten.[trenger referanse]
Leopold ble kritisert for sitt skandaløse privatliv, med stadige kontroverser med sine døtre og en hel del elskerinner.[trenger referanse] Cléo de Mérode, en kjent danser, ble utpekt som Leopolds elskerinne, men dette er ikke klarlagt og ble alltid bestridt av henne selv.[trenger referanse]
Leopold og Kongo
Leopold II er best kjent utenfor Belgia for å ha opprettet og eid Fristaten Kongo, der han tjente store penger på elfenben og gummi; de grusomme metodene som ble benyttet for å få tak i disse varene, kostet mellom 5 og 21 (mest sannsynlig omkring 10) millioner afrikanere livet – halve befolkningen i landet. Han igangsatte også masseavkutting av hender, føtter og så videre på slaver som ikke produserte nok av varene belgierne hadde pålagt dem å levere.[3]
Samtidig som kappløpet om Afrika foregikk var Leopold meget interessert i kolonier, som han betraktet som et middel til å øke sitt lands storhet. Etter flere mislykkede forsøk på kolonialisering både i Afrika og Asia etablerte han en privat selskap, kamuflert som et filantropisk og vitenskapelig selskap. Han ansatte oppdageren Henry Morton Stanley for å etablere en koloni i Kongoområdet. Stanley fikk lagt beslag på et større landområde (dagens Kongo) som det lyktes, etter mye diplomatisk manøvrering før og under Berlinkonferansen, å få anerkjent som Leopolds private eiendom under navnet Fristaten Kongo.
Rapporter om gjentatte overgrep mot lokalbefolkningen førte til en internasjonal protestbevegelse mot Fristaten Kongo, og i 1908 krevde den belgiske regjeringen at kongen avsto landområdet til Belgia. Staten ble etter dette kjent som Belgisk Kongo.
Kong Leopold og Norge
Kong Leopold II ble 13. juli 1897 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden. Norge var et av hans favorittreisemål.[trenger referanse] Han ferierte her fire ganger mellom 1896 og 1904. Han besøkte Christian Thams og skal ha gått på hjortejakt med ham.[trenger referanse] Thams fikk i oppdrag å tegne Kongostatens hovedkontor i Brussel, selv om han delegerte dette til arkitekt Finn Knudsen. Thams fikk også oppdraget med å tegne kongens villa i Oostende, som Leopold ønsket å omskape til et slags belgisk Brighton.[trenger referanse] Endelig stod Thams også for restaureringen av domkirken i Laeken, der den belgiske kongefamilien ligger begravd. Leopold var begeistret for dragestilen som var på mote i Norge, og penger tjent på grusomhetene i Kongo fant nå veien til Orkdal som betaling til tømrere, snekkere og treskjærere som arbeidet på kongens prosjekter.[4]
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Leopold II of Belgium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Leopold II of Belgium – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Forgjenger | Belgiernes konge 1865–1909 | Etterfølger |