Marion Böker

Marion Böker
Beskjeftigelse		Kvinnesaksforkjemper
Nasjonalitet		Tyskland
President i International Alliance of Women
2021–2022
Forgjenger		Cheryl Hayles (Canada)
Etterfølger		Alison Brown (USA)

Marion Böker er en tysk kvinnesaksforkjemper og menneskerettsekspert. Hun var den 16. presidenten i International Alliance of Women (IAW), som historisk var den viktigste internasjonale organisasjonen som arbeidet for kvinners stemmerett.

Hun er utdannet historiker med vekt på moderne historie ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster, var dosent i statsvitenskap frem til 2004 og har siden arbeidet som selvstendig konsulent innen implementering av menneskerettigheter og med kjønnsbudsjettering for myndigheter, organisasjoner og andre virksomheter. Hun har utgitt flere bøker og artikler.^[1]

Hun var den internasjonale presidenten for International Alliance of Women 2021–2022 og mangeårig styremedlem og visepresident for Europa i samme organisasjon. Böker var IAWs første president fra Tyskland siden etableringen i 1904. IAW er moderorganisasjonen for over 50 kvinnesaksorganisasjoner (i den «borgerlig-liberale», progressive tradisjonen) med flere hundre tusen medlemmer på verdensbasis, herunder Norsk Kvinnesaksforening og NKFs søsterorganisasjoner Kvenréttindafélag Íslands, Dansk Kvindesamfund og Fredrika Bremer-förbundet, og var en av de første fire organisasjonene med generell konsultativ status i FNs økonomiske og sosiale råd.

Böker har hatt en rekke verv i NKFs tyske søsterorganisasjon Deutscher Frauenring (sentralstyremedlem) og i paraplyorganisasjonene Deutscher Frauenrat (Det tyske kvinnerådet – Tysklands kvinnelobby), CEDAW-Allianz og UN Women Tyskland, og er medlem av eksekutivkomiteen (sentralstyret) i European Women's Lobby.^[2] Hun er medlem av EWLs ekspertgruppe for kjønnsbudsjettering og DaMigras ekspertgruppe for Istanbul-konvensjonen; DaMigra er en paraplyorganisasjon for organisasjoner som arbeider for kvinnelige migranter.

Om kvinnesaksbevegelsens idé- og verdigrunnlag uttalte Böker at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse, og hun advarte mot ekstreme høyrekrefter som prøver å sette kvinners rettigheter opp mot minoritetsgruppers menneskerettigheter, herunder ved å hisse til hat mot transpersoner. Hun sa at «for å gjøre en organisasjon inkluderende er det nødvendig å kjempe for det».^[3] Kvinnesaksbevegelsen deler dermed ståstedet til UN Women som advarte mot ekstreme antirettighetsbevegelser og uttalte at «kampen for LHBTIQ+-personers menneskerettigheter kan ikke adskilles fra kampen for kvinners rettigheter og likestilling. De som kjemper for kvinners og LHBTIQ+-personers menneskerettigheter deler målet om frie og rettferdige samfunn».^[4]

Hun har vært engasjert i Bündnis 90/Die Grünen siden 1980-årene.