Næringsklynge

En næringsklynge er en geografisk ansamling av bedrifter innen samme næring som kan realisere stordriftsfordeler gjennom positive eksternaliteter. Samlet og individuell produktivitet kan dermed økes ved at bedrifter i klyngen bidrar til kostnadsbesparelser eller foretar investeringer som kommer andre i næringsklyngen til gode. Begrepet ble popularisert av Michael Porter i boken The Competitive Advantage of Nations fra 1990.

To nasjonale klyngestudier^[1] ble gjennomført i Norge i løpet 1990-tallet. Et Konkurransedyktig Norge ble publisert i 1992 ved SNF/NHH^[2] og Et Verdiskapende Norge i 2001 ved Handelshøyskolen BI. Et hovedtrekk ved disse studiene var at den norske næringsstrukturen var stabil over tid. I begge studier oppfylte tre næringer kravene om komplett næringsklynge; olje- og gassnæringen, maritim næring og sjømatnæring.

I dag er den marine klyngen (næringsklyngen for sjømatnæringen) lokalisert på Marineholmen i Bergen^[3]. Her ledende representater innen utdanning, forskning og næring samlokalisert^[4].