Nicanor Parra
Nicanor Parra | |||
---|---|---|---|
Født | 5. sep. 1914[1][2][3][4] San Fabián (Chile)[2][5] | ||
Død | 23. jan. 2018[2][3][4][6] (103 år) La Reina (Chile)[2] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, matematiker, fysiker, akademiker | ||
Utdannet ved | 6 oppføringer Brown University St Catherine's College Universitetet i Chile Internado Nacional Barros Arana Liceo Narciso Tondreau University of Oxford | ||
Søsken | 6 oppføringer Hilda Parra Violeta Parra Eduardo Parra Roberto Parra Sandoval Lautaro Parra Óscar Parra | ||
Barn | Colombina Parra[7] | ||
Nasjonalitet | Chile[8] | ||
Språk | Spansk[9][10][11] | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer Guggenheim-stipendiet[12] Cervantes-prisen (2011) FIL-prisen (1991) Premio Nacional de Literatura (1969) Premio Bicentenario (2001) Dronning Sofias pris for ibero-amerikansk poesi (2001) Pablo Nerudas latinamerikanske lyrikerpris | ||
Sjanger | Poesi | ||
Debuterte | 1935 | ||
Aktive år | 1935– | ||
Nicanor Parra på Commons |
Nicanor Parra Sandoval (født 5. september 1914 i San Fabián de Alico i BioBío i Chile, død 23. januar 2018[13][14]) var en chilensk poet og selvutnevnt antipoet. Hans verk har hatt stor innflytelse i den spanskspråklige litteratur. Parra krediteres for antipoesien, et litterært uttrykk som bryter mot de tradisjonelle reglene innen lyrikken. Et av hans mest kjente verker er «Poemas y Antipoemas», der han bryter mot syntaks og metaforer ved å ha et hverdagslig og direkte språk.
Nicanor Parra var medlem i familien Parra, som består av kjente chilenske folkloreartister, deriblant Roberto, Violeta og Eduardo (Lalo).
Liv og virke
Bakgrunn
Nicanor Parra var sønn av Clara Rosa Sandoval Navarrete. Han vokste opp i et kunstnerisk miljø. Fra barndommen bodde han vekselvis i Santiago, Lautaro, Ancud og Chillán. I 1932 flyttet han til Santiago, der han avsluttet sine studier i gymnasiet takket være et bidrag fra fattige studenters fond. Der lærte han kjenne Jorge Millas, Luis Oyarzun og Carlos Pedraza, med hvem han hadde stor kunstnerisk samhørighet.
I 1933 begynte Parra på studier ved det pedagogiske institutt ved Universidad de Chile for å studere matematikk og fysikk.
Karriere og diktning
Han finansierte sine studier ved å arbeide som inspektør i en skole og det var der han i 1935 publiserte sitt første antidikt kalt «Gato en el camino» (Katt på veien) i en avis som han hadde grunnlagt sammen med Millas og Pedraza. Fortellingen ble sendt ut til alle kolleger, lærere og elever ved skolen.
Han avsluttet sine studier ved det pedagogiske institutt i 1937, få så å virke som lærer i matematikk og fysikk i Chillan. Samme år publiserte han sin første diktsamling Cancionero sin nombre (sangbok uten navn) som hadde influenser fra García Lorca.
I 1938 ble han tildelt han Santiagos kommunale pris for sitt bidrag i fysikk og matematikk.
I 1943 reiste han til USA for å studere avansert mekanikk ved Brown University. Tilbake i Chile i 1946 sluttet han seg til universitetet i Chile som dosent i mekanikk. I 1948 ble han tilforordnet direktør for ingeniørsutdannelsen ved Universidad de Chile. I 1949 dro han til England takket være et stipendium fra British Council i den hensikt å studere kosmologi ved universitetet i Oxford. Etter sin tid i USA og England samt poetens motstand mot tradisjonelle dikt av Pablo Neruda, er alt dette av betydning for utformingen av hans antipoesi.
Tilbake i Chile i 1951 giftet han seg med svensken Inga Palmén. I universidad de Chiles annaler finnes et utvalg av hans antidikt. Fra 1952 gjorde han ytterligere fremskritt i ikke-tradisjonell poesi.
I 1954 utkom hans andre bok: «Poemas y Antipoemas». Antipoesisystemet omfatter blant annet en antihelt, humor, ironi, sarkasme og versemål hvis ordforråd og syntaks ikke følger den klassiske litterære modell. I Chile fikk den nye stilen i poesi offentlig støtte av litteraturkritikeren Ignacio Valente, som senere ble en av dens viktigste talsmenn.
I 1959 ble Nicanor Parra innbudt til verdensfredskongressen i Beijing i Kina. For å komme dit dro han via Stockholm. Der besøkte han Artur Lundkvist. Hjemme hos ham lærte han å kjenne forfatterinnen Sun Axelsson. Det følelsesmessige båndet skulle att motivere hennes reise til Chile.
I 1969 mottok han Chiles nasjonale litteraturpris for sitt litterære verk og for sin ferskeste bok som var blitt publisert samme år.
I 1991 ble han tildelt Juan Rulfo-prisen i Mexico. Samme år ble han utnevnt til æresdoktor ved Brown University. Andre universiteter skulle også utnevne ham til æresdoktor: Universitetet i Concepción i 1996, Universidad Biobío og universitetet i Oxford i 2000. I 2001 fikk Nicanor Parra Dronning Sofía-prisen i iberoamerikansk poesi. Samme år fikk han Bicentennial-prisen av Chiles kulturelle fond og Universidad de Chile.
I 2006 presenterte Parra sin bok «Obras completas y algo mas», som ble den bestselgende boken på Santiagos bokmesse i 2006.
Nicanor Parra ble nominert til Nobelprisen i litteratur flere ganger. Den første offisielle nomineringen var i 1995, av New Yorks universitet.[trenger referanse] Det andre offisielle forsøket ble anført av universitetet i Concepción i 1997 og tre år senere av Machitún-2000, som formidlet nomineringen med hjelp av Universidad de Chile.[trenger referanse] I 2011 ble han belønnet med Cervantesprisen, ansett som dem gjeveste litterærpris for spanskspråklige forfattere.
Bibliografi
- Cancionero sin nombre, 1937.
- Poemas y antipoemas, 1954.
- La cueca larga, 1958.
- Versos de salón, 1962.
- Manifiesto, 1963.
- Canciones rusas, 1967.
- Obra gruesa, 1969.
- Los profesores, 1971.
- Artefactos, 1972.
- Sermones y prédicas del Cristo de Elqui, 1977.
- Nuevos sermones y prédicas del Cristo de Elqui, 1979.
- El anti-Lázaro, 1981.
- Plaza Sésamo, 1981.
- Poema y antipoema de Eduardo Frei, 1982.
- Cachureos, ecopoemas, guatapiques, últimas prédicas, 1983.
- Chistes para desorientar a la policía, 1983.
- Coplas de Navidad, 1983.
- Poesía política, 1983.
- Hojas de Parra, 1985.
- Poemas para combatir la calvicie, 1993.
- Páginas en blanco, 2001.
- Lear Rey & Mendigo, 2004.
- Obras completas I & algo +, 2006.
- Discursos de Sobremesa, 2006 (English transl. by Dave Oliphant "After Dinner Declarations", 2009, Host Publications, Inc.
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d www.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012435, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Nicanor Parra Sandoval, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0049113[Hentet fra Wikidata]
- ^ beskrevet i URL cvc.cervantes.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 121200032[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.emol.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI qn246gv82b5lj2q, utgitt 24. januar 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 121200032, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0002180, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 212640867, Wikidata Q16744133
- ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID nicanor-parra[Hentet fra Wikidata]
- ^ Otis, John (23. januar 2018). «Nicanor Parra, Chile’s eminent poet and ‘anti-poet,’ dies at 103». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 23. januar 2018.
- ^ Clarin.com. «A los 103 años, murió el poeta chileno Nicanor Parra» (spansk). Besøkt 23. januar 2018.
Eksterne lenker
- macondo.nu[død lenke] Macondo.nu
- Nicanor Parra Offisielt nettsted
- Sida om Nicanor Parra Arkivert 29. mai 2018 hos Wayback Machine. på Universidad de Chiles nettsted
- Nicanor Parra | In Konvergencias[død lenke]
- El proyecto de la Antipoesía de Nicanor Parra Arkivert 13. september 2007 hos Wayback Machine.
- Nicanor Parra en Biblioteca Virtual Cervantes