Nordmøre prosti

Nordmøre prosti (Nordmøres Provsti) var et tjenestedistrikt i Nidaros bispedømme i Den norske kirke og omfattet kirkesognene på Nordmøre og som ble avviklet i 1858.

Historikk

Prostiet går antakelig tilbake til den katolske kirken i Middelalderen. Det omfattet da hele det historiske Nordmørafylke. Det antas at det ble delt i Nordmøre prosti og Fosen prosti omkring reformasjonen.[1] Ved kgl.res. av 7. april 1858 ble prostiet delt i to ved opprettelsen av Ytre og Indre Nordmøre prostier.[2][3]

Prestegjeld i Nordmøre prosti

(Fra 1858 Ytre Nordmøre prosti):

  • Qvernæss
  • Christianssund (utskilt fra Qvernæss og Tingvold 1827)
  • Oure
  • Edøe (utskilt fra Oure 1749)

(Fra 1858 Indre Nordmøre prosti):

  • Tingvold
  • Stangvig
  • Sunddal
  • Øxendal (utskilt fra Sunddalen 1853)
  • Surendal (utskilt fra Stangvig 1699)
  • Rindal (utskilt fra Surendalen 1857)

Referanser

  1. ^ Indrebø, Gustav (1935). Fjordung. [s.n.] s. 217. 
  2. ^ Love, Anordninger, Tractater, Resolutioner, Kundgjørelser, Departementsskrivelser, Circulærer m.m. for Kongeriget Norge. Chr. Tønsberg. 1861. s. 327. 
  3. ^ Nordmøre prosti, arkivportalen.no[død lenke]
Autoritetsdata