Olav Brunvand
Olav Brunvand | |||
---|---|---|---|
Født | 7. jan. 1912 | ||
Død | 15. feb. 1988 (76 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist, redaktør | ||
Embete |
| ||
Barn | Per Brunvand | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge |
Olav Arnold Brunvand (født 7. januar 1912, død 15. februar 1988) var en norsk journalist, redaktør og politiker for Arbeiderpartiet.
Han var journalist i Sørlandet i Kristiansand mellom 1935-1939, og deretter journalist i Bergens Arbeiderblad fra 1939 til 1949, avbrutt av et fangeopphold i Tyskland mellom 1941 og 1945 under andre verdenskrig. Dette skyldtes blant annet at han sammen med Torstein Selvik var redaktør av den lokale utgaven av den illegale avisa Fri Fagbevegelse i Bergen.
Han var statssekretær i Forsvarsdepartementet mellom 1952 og 1954. Brunvand er kanskje mest kjent som leder av Arbeidernes Pressekontor mellom 1949 og 1978.
Olav Brunvands sønner er tidligere redaktør i Arbeiderbladet, Per Brunvand, Svein Brunvand og Arild Brunvand som er pressefotograf og leder av fotoavdelingen i Halden Arbeiderblad.
Litteratur
- Olav Brunvand: «Smil og tårer i tukthus» om oppholdet i tyske konsentrasjonsleire – og om fangenes engel, Hiltgunt Zassenhaus, hun som smuglet dagboksnotatene hans ut av leiren. Tiden Oslo 1968.
- Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og Reiulf Steen: «Olav Brunvand i glede og i strid».
Eksterne lenker
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata