Olav av Nidaros
| Olav av Nidaros | |||
|---|---|---|---|
| Død | 14. aug. 1370 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Catholic monk | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Erkebiskop av Nidaros | |||
| 1350–1370 | |||
| Forgjenger | Arne Einarsson Vade | ||
| Etterfølger | Trond av Nidaros | ||
Olav av Nidaros (død 14. august 1370 i Oslo)[1] var en norsk geistlig i senmiddelalderen. Han var erkebiskop av Nidaros fra 1350 til 1370.
Olav tilhørte Benediktinerordenen og hadde sittet som abbed på Nidarholm kloster.[2] Olav ble norsk erkebiskop etter svartedauden, og overtok på en tid da det var stor mangel på prester i Norge. Han arbeidet for å styrke kirkeorganisasjonen etter pestepidemien. Olav holdt to konsiler og deltok på tre riksrådsmøter.[1]
Referanser
- ^ a b Dybdahl, Audun. (2009, 13. februar). Olav. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 20. mars 2018.
- ^ Nidaros erkebispestol og bispesete. Land og kirke. 1955. s. 385.
Litteratur
- Nidaros erkebispestol og bispesete. Land og kirke. 1955. s. 383-393 («Erkebiskopene Olav og Trond 1350-1381»).
Eksterne lenker
- Den katolske kirke: «Olav (1350-1370)». Biografi på katolsk.no.
