Oligarkiets jernlov

Oligarkiets jernlov er en samfunnsvitenskapelig teori, opprinnelig framsatt av Robert Michels (1876-1936), om at alle politiske partier vil utvikle oligarki, det vi si fåmannsvelde, på grunn av organisasjonsprosesser og endringer i holdninger og innstillinger hos partiets tillitsvalgte og ledere. Tendensen i retning oligarki vil gjelde alle partier, uavhengig av om de i utgangspunktet preges av en ideologi og et program som vektlegger likhet, deltakelse og demokrati.

Loven sier at enhver organisasjon, uavhengigav om den er demokratisk eller autoritær, etterhbert og uavvendelig utvikles til et oligarki.^[1]

Darcy K. Leach sammenfatter mekanismene som ligger bak oligarkiets jernlov i tre steg:

1. En organisajon krever administrasjon.
2. Administrasjonen øker makten hos visse i organisasjonen.
3. Makt korrumperer.enhver

Dette skyldes ikke noen leders ondskap, men har strukturelle årsaker. Enhver organisasjon trener en form av lederskap. De som rr engasjerte og tar et større ansvar i organisasjonen belønnes med ledende roller. Ledelse organiserer seg deretter som en gruppe for å styrke sine felles interesser. Når en organisadjon blir permanent, dannes det et funksjonærssjikt, som fær eller sidene blir til fåmannevelde.

Michels formulerte sin tese om «oligarkiets jernlov» på bakgrunn av en studie av det tyske sosialdemokratiske partiet, boken Zur Soziologie des Parteiwesens in der Modernen Demokratie, utgitt i 1911. Michels konkluderte her med det som har blitt stående som den klassiske formuleringen av «Oligarkiets jernlov»: «Det er organisasjon som gir grunnlaget for dominansen av de valgte over velgerne, av de som har mandatene over de som har gitt dem mandatet, av delegatene over dem som de har fått delegasjon fra. den som sier organisasjon, sier samtidig oligarki.»

• Stein Ugelvik Larsen: «Oligarkiets jernlov», i Lov og struktur, Bergen: Universitetsforlaget, 1987