Røykenvik stasjon

Land

NorgeStedRøykenvikKommuneGranDistanse78,61 kmHøyde138 moh.ArkitektPaul Armin DueÅpnet20. desember 1900Nedlagt11. november 1957TjenesterLinje(r)Røykenvikbanen

Posisjonskart

Røykenvik stasjon

Røykenvik stasjon (Innlandet)

Røykenvik stasjon på Commons

Røykenvik stasjon var endestasjon på Røykenvikbanen fra banen åpnet i 1900 til den ble nedlagt i 1957. Den 1. april 1932 ble imidlertid stasjonen nedgradert til stoppested i et forsøk på å kutte kostnader i en periode med dårlig lønnsomhet. Like etter ble det meste av persontrafikken på banen nedlagt. Helt nedlagt ble den i 1949. Etter det fortsatte banen som en ren godsbane.

Godstrafikken på Røykenvik var hovedsakelig stein fra Onsaker teglverk samt tømmer og trelast fra lokale sagbruk og høvlerier.^[1] Røykenvik ble også trafikkert av dampbåt som fraktet både folk og varer. Mens banen ble planlagt, var det ønske om å forlenge den til Odnes i Søndre Land, der det ble anlagt stasjon på Valdresbanen. Dette ble det ikke noe av. I stedet ble Røykenvik endestasjon på en kort sidebane.^[2] Ved åpningen hadde Røykenvik stasjon poståpneri, med stasjonsmesteren som poståpner.^[3] I 1918 ble imidlertid poståpneriet flyttet til hotellgården.^[4]

Bygningene ved stasjonen

Bygningene ved stasjon ble oppført i 1899–1900 og stod klare til banens åpning.^[5]

Stasjonsbygning

Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due^[6] og oppført i pusset tegl. Den hentet inspirasjon fra forskjellige stilarter og skilte seg fra hans andre stasjonsbygninger. Fasaden mot toglinjen hadde en asymmetrisk plassert tverrgavl.^[7] Bygningen brant 12. april 1964. Selv om leiligheten i 2. etasje fikk store skader, var bygningens eksteriør tilnærmet intakt. Likevel ble bygningen revet på vårparten året etter.^[8]

Uthus

Uthuset («bryggerhuset») ble tegnet av Paul Due og ligner på mange slike hus langs Gjøvikbanen.

Lokomotivstall

Lokomotivstallen er opprinnelig en Due-bygning, ifølge NSBs bygningsregistrering.^[9] Den ble etter 1940 (muligens rundt 1950^[10]) ombygget til arkivbygning og ser ut til å ha fått en ekstra etasje ved den anledning. Senere har den vært brukt som keramikkverksted, men fra 2015 huser den en restaurant.

Godshus

Godshuset nede ved Randsfjorden huser i dag Café Oscar II.

Vanntårn

Røykenvik stasjon hadde i sin tid også vanntårn.^[11] Det ble revet i 1949.^[12]

Vedskjul

Ved siden av stasjonsbygningen har det dessuten stått et vedskjul.^[13]

Referanser

^ Aspenberg et al (2009), s. 116.
^ Stenersen (1981), s. 10–17, 43–44.
^ Op.cit., s. 79.
^ Op.cit., s. 132.
^ Op. cit., s. 50.
^ Aspenberg et al (2009), s. 116.
^ Det finnes en rekke bilder av stasjonsbygningen på nettet. Se for eksempel Digitalt museum, som også gjengir tekniske tegninger.
^ Stenersen (1981), s. 208–209.
^ Dahl (1992), s. 242, uten at vi egentlig kan slutte om det dreier seg om far eller sønn.
^ Stenersen (1981), s. 189.
^ Avbildet i Digitalt museum, som også har tekniske tegninger.
^ Stenersen (1981), s. 189.
^ Op.cit., s. 209.

Kilder

Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. s. 113–115. ISBN 978-82-91448-48-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 150. ISBN 82-90286-28-7.
Helge Stenersen (1981). Røykenvikbanens historie — og mye, mye mer. Brandbu. ISBN 82-990829-0-0.
Nils Carl Aspenberg (1994). Glemte spor. Boken om sidebanenes tragiske liv. Baneforlaget. s. 104–108. ISBN 8291448000.
Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Gjøvikbanen. 1. NSB Arkitektkontoret. s. 239–242.