Roger Beaussart

Roger Beaussart
Født15. juli 1879[1][2]Rediger på Wikidata
Épinal
Død29. feb. 1952[1]Rediger på Wikidata (72 år)
Paris
BeskjeftigelseKatolsk prest (1903–), katolsk biskop (1935–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop
  • titulærbiskop (1935–)
  • titulær erkebiskop (1943–)
  • hjelpebiskop (1935–)
  • Q106027437 (1928–1932) Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
GravlagtPère Lachaise (1952–)[3]
Grave of Beaussart
Medlem avVichy National Council

Henri Roger Marie Beaussart ( 1879–1952) er en fransk katolsk prelat, og hjelpebiskop i Paris fra 1935 til 1945.

Liv og virke

Bakgrunn

Roger Beaussart var sønn av Léon Beaussart, sjefredaktør for den konservative avisen Le Vosgien, og av Louise Chateignier.

Prest

Han var student ved Notre-Dames kor før han ble ordinert til prest for bispedømmet Paris den 19. desember 1903. Deretter tjente han i 22 år som underprefekt og deretter prefekt for filosofi ved Collége Stanislas. Han ble deretter etablissementets første aumonier i 1913 og tjenestegjorde deretter i hjelpesykehuset som ble etablert i bygningene under første verdenskrig. I 1925 ble han utnevnt til sogneprest i Saint-Jacques-du-Haut-Pas og returnerte deretter til Collége Stanislas for å bli dets direktør (1928-1932). Deretter ble han generalvikar, og erkediakon i Saint-Denis før han ble hjelpebiskop i 1935.

Siden sin tid ved Stanislas-kollegiets stod han nær Raïssa og Jacques Maritain og Vladimir Ghika, og var med om grunnleggelsen av Groupe d'études thomistes (1925).

I 1933 var han attaché ved undertegelsen konkordatet mellom Den hellige stol og Tyskland.

Hjelpebiskop i Paris

Han ble 19. juni 1935 utnevnt til hjelpebiskop av Paris og titulærbiskop av Elatea. Den 9. oktober samme år ble han bispeviet av Paris' erkebiskop, kardinal Jean Verdier P.S.S.; medkonsekrerende vat biskop Pierre-André-Charles Petit de Julleville av Dijon, og biskop Georges-Eugène-Emile Choquet av Langres.

I følge Michèle Cointet utmerket biskop Beaussart seg før andre verdenskrig i uoffisielle diplomatiske oppdrag knyttet til hans ønske om en tilnærming mellom Pavestolen og Tyskland møtte han Franz von Papen, ambassadør i Wien, i 1938. I 1939 ble han sendt av den franske regjeringen i Spania for å få gjenopprettet forbindelser mellom generalissimo Franco og det spanske episkopat. Han er også leder av forskjellige sendeferder til Ungarn og Romania.[4]

Som hjelpebiskop av Paris fra 1935 til 1945 ble han valgt til kapitularvikar i 1940 etter kardinal Jean Verdiers død, noe som førte til at han ledet en patriotisk prosesjon til Notre-Dame den 19. mai 1940 med deltakelse av regjeringssjefen og mange regjeringsmedlemmer.[5] Han ble utnevnt til medlem av ungdomskommisjonen til Vichy-regjeringens Nasjonale Råd (Conseil national), fikk mandat av forsamlingen av kardinaler og erkebiskoper i Frankrike til å motsette seg planen om én enkelt ungdomsbevegelse,[6] og deretter utpekt av Emmanuel Suhard, erkebiskop av Paris, for å erstatte ham i Conseil national.[4]

I mai 1943 tilbød han seg å reise til Vatikanet, og der gjorde hva han kunne for å viderføre sitt prosjekt for å få bedret forholdene mellom den romerske kurie og tyskerne.[4]

Den 10. desember 1943 gav pave Pius XII ham tittelen som titulærerkebiskop av Mocisso.

Ved frigjøringen av Paris i august 1944 representerte han kardinal Suhard overfor de nye myndighetene, fordi Suhard, som rett før under begravelsen av Vichy-politikeren Philippe Henriot hadde bedt bønn om absolusjon (et normalt innslag i katolske requiemmesser), var persona non grata hos general de Gaulle.[7]

Tvunget til fratreden

Roger Beaussart stod på listen over tolv mistenkte biskoper, opprettet av den franske komité for nasjonal frigjøring i september 1943, men var ikke lenger medtatt på den i juli 1944.[8] Etter en avtale mellom pave Pius XII og general de Gaulle ble han en av de fire biskopene i Frankrike som ble avskjediget fra sine embeder på slutten av andre verdenskrig; de andre var Henri-Édouard Dutoit, biskop av Arras, François-Louis Auvity, biskop av Mende, og Florent du Bois de La Villerabel, erkebiskop av Aix-en-Provence. Han innsendte leverte til slutt sin fratredelsesbrev i juli 1945.[9]

Biskop Roger Beaussart døde den 29. februar 1952 i Paris.

Hans vegravelse ble holdt i Notre-Dame-katedralen i Paris. Han ble gravlagt den 5. mars på Père-Lachaise-kirkegården (82. divisjon).[10]

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Léonore database, oppført som Henri Roger Marie Beaussart, Léonore 19800035/2/225, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Le Monde, www.lemonde.fr, utgitt 6. mars 1952[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Michèle Cointet: L'Église sous Vichy, 1940-1045. Perrin, 1998, p.328.
  5. ^ Cointet 1998, s. 11. sfn error: no target: CITEREFCointet1998 (help)
  6. ^ Cointet 1998, s. 158. sfn error: no target: CITEREFCointet1998 (help)
  7. ^ Cointet 1998, s. 341-343. sfn error: no target: CITEREFCointet1998 (help)
  8. ^ Cointet 1998, s. 353-355. sfn error: no target: CITEREFCointet1998 (help)
  9. ^ Cointet 1998, s. 357. sfn error: no target: CITEREFCointet1998 (help)
  10. ^ Archives de Paris. Cimetière du Père-Lachaise, registre journalier d'inhumations. Mars 1952, n° 330, vue 11-31.
  11. ^ catholic-hierarchy.org beau, lest 28. august 2024
Oppslagsverk/autoritetsdata
Catholic-Hierarchy · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC