Sallyhamna

Sallyhamna
Sallyhamna sett inne fra bukta, mot Holmiabukta og Drottenfjellet. Fangsthytta med nederlandske spekkovner og pomortufter i bakgrunnen
Land		Norge
Sallyhamna 79°48′59″N 11°35′37″Ø

Sallyhamna, tidligere også kalt Fagerhamna, er en tidligere nederlandsk hvalfangststasjon og langt senere norsk fangststasjon på den lille halvøya Kapp William på Vasahalvøya, ved Holmiabukta sør for Svenskgattet i det nordlige Albert I Land nordvest på Svalbard.

Det er to nederlandske spekkovner, russiske pomortufter, et par graver, og en bevart, norsk fangststasjon som ble etablert i 1937 av Waldemar Kræmer, og var hovedstasjon i det norske fangstfelt 24. Plassen er oppkalt etter ektefellen til Waldemar Kræmer, Sally Kræmer, som overvintret flere sesonger på stasjonen.

I 1973 kjøpte Arnoldus Schytte Blix Sallyhamna av Sally Kræmer, som hadde skjøte på stasjonen med fire bistasjoner. I 2019 solgte han Sallyhamna med bistasjoner videre til Bjørn Fjukstad, Arnstein og Harald Skaare. De har stilt hytta til disposisjon for Båtforeningen Totakteren i Longyearbyen sine medlemmer, slik at de kan benytte den når de er på tur i området.

I 1973 ble ruinene en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark.

Sysselmesteren på Svalbard inkluderte kulturminnene her i et særskilt miljøovervåkingsprogram implementert i årene 1997–2009, med egne tiltak for å dokumentere, måle, og forebygge miljøslitasje på kulturminnene.^[1]

• 
  Kart over Albert I Land med Sallyhamna angitt.
• 
  Sallyhamna sett fra Nord.

  Foto: Harald Skaare

• Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993. ISBN 82-7666-064-9.

• Stedets beskrivelse i Riksantikvarens kulturminnesøk.
• Kristin Prestvold, Nordvestlandet - hvalfangstlandet Arkivert 15. oktober 2013 hos Wayback Machine., i Cruisehåndbok for Svalbard, Norsk polarinstitutt.
• Kulturminneplan for Svalbard 2000-2010