Sankthansorm
| Sankthansorm | |||
|---|---|---|---|
 Hunnen er vingeløs og frembringer et intens grønnlig lys. | |||
| Nomenklatur | |||
| Lampyris noctiluca Linnaeus, 1767 | |||
| Synonymi | |||
| L. bellieri L. carreti L. longipennis L. minor L.obscurella L. parvicollis L. sibirica L. submucronata L. thoracica | |||
| Populærnavn | |||
| sankthansorm[1] (lysbille, ildflue) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Lysbiller | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | på planter og trær | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Sankthansorm, ildflue eller lysbille, (Lampyris noctiluca) er hverken en orm, eller en flue, men er en bille i familien lysbiller.[2] Den har alltid tiltrukket seg oppmerksomhet, siden den kan sende ut et egenprodusert, intenst gulgrønt lys. Sankthansormer lyser på alle stadier, som larver, pupper og voksne (imago), men det er den voksne hunnen som har det kraftigste lyset. Fenomenet kalles bio-luminescens.
Sankthansorm har trolig fått sitt norske navn fordi den vingeløse hunnen kan minne om en larve (orm), og at den er enklest å finne rundt sankthans. Den kan også finnes senere på sommeren.
Utbredelse
Lampyris noctiluca er lysbille-slektens eneste nordiske representant. Den er utbredt, men ikke vanlig, og er å finne lengst sør i Norge. Den er ikke å finne i Nord-Norge. Billen tilhører lysbiller, en gruppe på over 2000 arter som vesentlig holder til i tropene.
Utseende
Lampyris noctiluca er mellom 16-18 millimeter lang. Hannen er vanligvis omtrent 12 mm., mens hunnen er litt større enn hannen. Brystskjoldet (pronotum) forlenget framover og dekker hodet. Antenner er slanke og korte og har elleve ledd og er festet tett sammen, mellom fasettøynene.
Bare hannen har fullt utviklede vinger. Hannens dekkvinger er mørke eller grå-gule, brystskjoldet er mørkere på midten, og kanten rundt er lysere. Fasettøynene er store. Hunnen er vingeløs og er gråbrun på farge.
Bakerst på kroppens to siste ledd, på bukplatene, er hunnen gulere på farge, og det er herfra hun frembringer lyset. Lys kommer også fra to runde flekker på hvert av bakkroppens ledd. Lyset har en grønn farge omtrent som brennende fosfor. Hannen kan frembringe et svakt lys, mens hunnen frembringer et sterkere lys.
Larven er lik den voksne hunnen, men er mindre. Den er mørk på farge og har en flat form. Bakhjørnene på hvert av kroppens ledd er gult. Også larven kan frembringe et svakt lys.
Levevis
Lampyris noctiluca finnes i eller nær skog, og ofte langs vassdrag. De er kvelds- og nattaktive. Hannen flyr på sensommeren og tiltrekkes gjerne av lyskilder som utelamper. Ofte kan den også forville seg inn i hus, gjennom åpne vinduer.
Den vingeløse hunnen sitter i vegetasjonen og frembringer et sterkere lys enn hannen. Hun sitter et stykke opp i gresset og vrir på bakkroppen slik at lyset blir godt synlig, og bruker dette som metode for å tiltrekke seg hanner.
Larven lever som predator på landlungesnegler. Overvintringen skjer som ganske utvokste larver. De voksne larvene (imago) finnes i juni og tidlig i juli.
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. oktober 2020. Besøkt 26. oktober 2020.
Litteratur
- Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. Side 13-14. (344 sider) ISBN 8712166936
Eksterne lenker
- (en) sankthansorm i Encyclopedia of Life
- (en) sankthansorm i Global Biodiversity Information Facility
- (no) sankthansorm hos Artsdatabanken
- (sv) sankthansorm hos Dyntaxa
- (en) sankthansorm hos Fauna Europaea
- (en) sankthansorm hos ITIS
- (en) sankthansorm hos NCBI
- (en) Kategori:Lampyris noctiluca – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Lampyris noctiluca – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Lampyris noctiluca – detaljert informasjon på Wikispecies
