Skjønnsretten
Skjønnsretten var en særdomstol som etter plan- og bygningsloven av 1985, § 60 kunne opprettes særskilt i det enkelte tilfelle av Kommunaldepartementet etter søknad fra en kommune for å avgi skjønn etter loven.
Domstolen skulle ha fem medlemmer – formannen med varamann utnevnes av departementet, mens de resterende fire medlemmene utnevnes av tingretten. Formannen og hans varamann må oppfylle de alminnelige krav som gjelder for dommere. I spesielle tilfeller kan departementet bestemme at flere kommuner skal ha en felles skjønnsrett. De nærmere regler for skjønnsrettens behandling av saken finnes i skjønnsprosessloven av 1. juni 1917. Skjønnsretten som særdomstol ble opphevet fra 1. januar 2009 med ny plan- og bygningslov. På opphevelsestidspunktet var det kun tre kommuner som hadde særskilte skjønnsretter - Stavanger, Bergen, og Trondheim.
Skjønnsprosessloven er generell, og gjelder således også andre former for skjønn hjemlet i andre lover. I andre tilfeller behandles saken i en særlig prosessform, men av de alminnelige domstoler, og retten benevnes således ikke som skjønnsrett. Det er angitt to typer skjønn; Det ene er lensmannskjønn med lensmann og to lekmenn, det andre er rettslig skjønn med dommer og fire lekmenn.
Litteratur
- Nils Erik Lie Skjønnsprosessloven - kommentarutgave Universitetsforlaget 2017 ISBN 9788215026855
- Ot.prp.nr. 45 (2007-2008) s. 285-286.
Eksterne lenker
- Plan- og bygningsloven kap. X. (Skjønnsmyndighet)
- Skjønnsprosessloven
- v
- d
- r
- Høyesterett
- Lagmannsrett
- Tingrett
- Tingretter: Oslo
- Buskerud
- Ringerike, Asker og Bærum
- Tingretter: Møre og Romsdal
- Trøndelag
- Høyesteretts ankeutvalg
- Arbeidsretten
- Utmarksdomstolen for Finnmark
- jordskifterettene
- forliksrådene
- skjønnsretten
- riksrett