Smell-o-vision

Smell-o-vision er navnet som er gitt på en type film hvor tilskueren kan «lukte» hva som skjer i filmen. Teknikken ble utviklet i 1960 av Mike Todd, Jr., sønn av filmprodusenten Mike Todd. Metoden sendte 30 ulike dufter mot kinoens seter, utløst av filmens lydspor.

Filmen Behind the Great Wall (1959), benyttet en metode kalt Aroma-Rama til å sende dufter gjennom air conditioning-anlegget til en kinosal. Todds film Scent of Mystery (1960) sendte lukter ut til tilskuerne i løpet av filmen ved å bruke en mer avansert prosess kalt «Smell-o-vision». Problemer med å få ut duftene synkront med filmen og å fjerne lukten mellom hver forestelling førte til Smell-o-visions snarlige endelikt.

I 1965 spilte BBC TV seerne sine et puss, med en aprilspøk. Fjernsynskanalen sendte et "intervju" med en mann som hadde oppfunnet en ny teknologi kalt «Smell-o-vision» som gjorde det mulig for TV-seere hjemme å oppleve dufter som ble produsert i fjernsynsstudioet. For å demonstrere kuttet mannen opp noen løk og kokte en kanne kaffe. Seere ringte inn for å bekrefte at de hadde luktet duftene som ble «overført» gjennom fjernsynsapparatene deres. Responsen fra noen av seerne på denne spøken kan muligens være et eksempel på et psykosomatisk fenomen.

I en hyllest til Smell-o-vision, slapp den amerikanske filmregissøren John Waters en forbedret «Odorama»-versjon av sin film Polyester i 1982. Waters inkluderte «skrap-og-lukt»-kort som tilskuerne brukte mens de så på filmen.

• Aleksandr Skrjabin
• Synestesi

• Mike Todd, Jr. Obituary, The 70mm Newsletter
• Hollywood Ballyhoo, The Belknap Collection for the Performing Arts, University of Florida
• Timeline of Influential Milestones and Important Turning Points in Film History
• Film History of the 1950s, The Greatest Films
• Museum of Hoaxes, Smellovision
• www.SmellCinema.com, Smell Cinema Website – Smell-o-vision

• Smellovision's coming to the big screen