Steinstue

Steinstue er betegnelse for på liten bygning reist av stein, ofte naturstein. Hustypen er kjent på Østlandet i Norge og i Sverige.

I Norge er steinstuer spesielt knyttet til Tjøme og Nøtterøy i Vestfold, der typen ofte knyttes til innvandring av fattige svensker midt på 1800-tallet. Steinstuene kan allikevel ikke uten videre knyttes til den svenske betegnelsen «backstuga» (som betyr på bar bakke), som var en liten fattigslig bolig (husmannsplass) uten egen jord (det motsatte av et torp, en husmannsplass med jord), reist på andres mark (ofte på steingrunn eller mark som ikke kunne utnyttes), men ikke nødvendigvis reist av stein.

Steinstuas yttervegger var gjerne gravd inn i en skrånende bakke. Veggene var konstruert som en dobbel mur, stein utvendig og innvendig, med mold til isolasjon mellom. Over stuerommet var det trebjelker som bar et loft. Huset kunne være tekket med torv eller takpanner av tegl.

Enkelte steinstuer eksisterer fremdeles som deler av større bygninger. De er da brukt som kjellere eller bryggerhus under nye bolighus av tre. ^[1]

En fredet steinstue er lokalisert på Humlesekken eller Steinane, nær Verdens Ende på Tjøme.