Trompetsopper
| Trompetsopper | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Craterellus Pers. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Sopper | ||
| Divisjon | Stilksporesopper | ||
| Underdivisjon | Hymeniesopper | ||
| Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
| Orden | Kantarellordenen | ||
| Familie | Cantharellaceae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 49 [1] | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Trompetsopper (Craterellus) er en slekt i Cantharellaceae som i uformelt kalles kantarellfamilien. De er nært beslektet med kantarellene (Cantharellus).
I de senere tiårene har DNA-analyser i tillegg til makroskopiske og mikroskopiske trekk blitt tatt i bruk for å avklare grensene mellom slektene i Cantharellaceae. Det har ført til at flere arter i Cantharellus, har blitt flyttet til slekten Craterellus.[2][3][4]
Man regner tynnkjøttete arter med hul stilk og åpen hatt i sentrum til Craterellus i motsetning til kjøttfulle hatter med tykk stilk. De sistnevnte plasseres i Cantharellus. Dette skillet tilsvarer ganske nøyaktig det man har omtalt som trompetsopper og kantareller i Norge, også før vitenskapelige analyser har underbygget det.[2]
Tidligere ble små mikroskopiske strukturer kalt «bøyler» benyttet for å skille slektene fra hverandre. Etter DNA-analyser har blitt publisert, blir ikke dette trekket lenger tillagt noen betydning.[3][2]
Hymeniet, det sporebærende vevet, er hos noen trompetsopper formet som strukturer kalt «ribber». I likhet med kantarellene kan ribbene bli så dype og tydelige at de ligner gaffeldelte «skiver», men de skiller seg likevel fra skiver ved at de i virkeligheten er forhøyninger eller «rynker» i vevet.[5] Hos andre trompetsopper er ribbene utydelige til så godt som helt glatte.
Fargene hos artene innen slekten kan variere mye, og flere ulike navn blir etter DNA-analyser betraktet som former med fargevariasjoner som avviker fra artens vanlige farge.[2]
Trompetsoppene er i likhet med kantarellene gode matsopper. Kjøttet er vanligvis tynt, og de egner seg derfor godt til tørking. Kjente arter i Norge er traktkantarell, gul trompetsopp og svart trompetsopp.
Referanser
- ^ Bánki, O., Roskov, Y., Döring, M., Ower, G., Hernández Robles, D. R., Plata Corredor, C. A., Stjernegaard Jeppesen, T., Örn, A., Vandepitte, L., Pape, T., Hobern, D., Garnett, S., Little, H., DeWalt, R. E., Ma, K., Miller, J., Orrell, T., Aalbu, R., Abbott, J., et al. (2024). Catalogue of Life (Versjon av 29. august 2024). Catalogue of Life, Amsterdam, Nederland.
- ^ a b c d «Nordens kantareller Cantharellus og trompetsopp Craterellus — en bestemmelsesnøkkel med kommentarer». Sopp og nyttevekster. 1 (4): 10–21. 2005. ISSN 1504-4165.
- ^ a b Mattias Dahlman, Eric Danell, Joseph W. Spatafora (2000). «Molecular systematics of Craterellus: cladistic analysis of nuclear LSU rDNA sequence data». Mycological Research. British Mycological Society. 104 (4): 388–394. doi:10.1017/S0953756299001380.
- ^ Gulden, Gro; Marstad, Per (2018). Soppboka (1 utg.). Oslo: Cappelen Dam. s. 316-317. ISBN 978-82-02-58144-2.
- ^ Kuo, Michael (2015). «Chanterelles and trumpets: Cantharellus and Craterellus.». MushroomExpert.Com.
Eksterne lenker
- (en) trompetsopper i Encyclopedia of Life
- (en) trompetsopper i Global Biodiversity Information Facility
- (no) trompetsopper hos Artsdatabanken
- (sv) trompetsopper hos Dyntaxa
- (en) trompetsopper hos Index Fungorum
- (en) trompetsopper hos MycoBank
- (en) trompetsopper hos NCBI
- (en) Kategori:Craterellus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Craterellus – detaljert informasjon på Wikispecies
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata
